Når minuttene teller
590 personer tok sitt eget liv i Norge i 2015. Av disse var 254 i alderen 50-78 år. Statistikken er bare tall, men ett liv som går tapt er ett for mye; en far, en datter, en bror, en god venninne, en kollega...
Isommer publiserte Røde Kors en rapport som viser at ensomhet og dårlig psykisk helse blant eldre er blant de største humanitaere utfordringene vi har i landet vårt. Derfor er det viktig å prate høyt om dette i anledning Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september. I over 40
år har vi i Kirkens SOS hatt fortrolige samtaler med folk på telefon, alle typer mennesker, også mange eldre. Det handler om ensomhet, sykdom, om gode gamle dager og savnet etter det som var. Følelsen av at livet mister mening og ikke lenger er verdt å leve kan komme snikende når arbeidslivet er over, livsledsageren gjennom mange år er gått bort - og barn og barnebarn har mer enn nok med seg og sitt. Mange eldre ønsker ikke å vaere til unødig bry og trekker seg tilbake, samtidig krymper det sosiale nettverket.
Røde Kors påpeker i sin vitenskapelige rapport fra i sommer noe vi i Kirkens SOS har erfart så lenge krisetelefonen har eksistert. Det er mangelen på og behovet for sosiale relasjoner og menneskelig kontakt:
Eldre personer er spesielt risikoutsatte ved ensomhet. Eldre som lever alene og er sosialt isolerte, spesielt de med funksjonsnedsettelse eller kognitiv svikt, har økt risiko for sykdom, skade og død. Dette kan i høy grad forebygges. Løsningen er enkel og oppskriften heter «mennesker trenger mennesker». Både myndigheter og sivilsamfunn kan i større grad legge til rette for gode møter mellom mennesker.
«Ord blir fattige, jeg møtte et menneske som forsto meg og som hadde tro på meg. Et lys i mørket rett og slett.» Det var en innringer som ga Kirkens SOS denne tilbakemeldingen for en tid tilbake. Dette var noe som gjorde spesielt sterkt inntrykk da jeg var ny som daglig leder i Kirkens SOS. Hvordan en samtale, som kun varte i noen minutter, kunne bety en stor og noen ganger helt avgjørende forskjell i et annet menneskes liv.
En god prat med et oppriktig og lyttende menneske gjør noe med den andre. De frivillige hos oss er verken leger, psykiatere eller eksperter på andre måter. De er helt vanlige folk som ønsker å vaere til stede for andre når livet utfordrer. Og kanskje nettopp derfor, energien som skapes i et slikt unikt møte mellom to mennesker kan gi styrke og håp, slik at man på ny får mot til å løfte hodet og fortsette på livets vei. Det er utrolig sterkt å oppleve slike øyeblikk, noen ganger er det nesten uforståelig, som et lite under.
Både våre frivillige medarbeidere og eksperter innen selvmordsforebyggende forskning bekrefter det samme: Å få lov til å fortelle om livet slik det er, helt uten filter, til en person som retter sin hele og fulle oppmerksomhet mot den som åpner seg kan vaere avgjørende ved selvmordsfare. Det aller mest fascinerende er at vi alle kan bidra til og oppleve slike øyeblikk. Det handler mest om å ta seg tid til – og våge å prate om de viktige tingene.
Det gjelder å bruke tiden godt, men det er ikke lett. Vi er alltid omgitt av den. Enten flyr den før vi har fått sukk for oss, eller så snegler den seg av gårde med en treghet som kan føles uutholdelig. Det er ikke alltid vi selv kan bestemme, men hvis vi tenker oss om så er det mulig å prioritere – ganske ofte. Kanskje er det verdt å stoppe opp og tenke seg om en gang iblant? For den personen som tar seg tid til å lytte kan vaere nettopp deg. Kirkens SOS er til stede 24 timer i døgnet for alle som trenger noen å snakke med. Vi er her. Alltid.