Vi skal bygge en bedre E 134
Veisatsingen har fått et kraftig løft de siste årene. E134 er en av veistrekningene hvor det skal investeres mange milliarder kroner.
Jeg har kjørt strekningen mange ganger, kjenner behovene. Mange prosjekter er allerede i gang, enda flere forberedes med byggetegninger og trasediskusjoner.
Jeg registrerer at Aps Terje Aasland kritiserer meg for manglende evne til å prioritere, tallenes tale er klare, det er med denne regjeringen E-134 får prioriteringer.
God infrastruktur er landets gull. Derfor dobler vi investeringsmidlene i Nasjonal Transportplan. Vi skal bygge mye nytt, men vi skal også vedlikeholde det vi har. Gjennom dobling av bevilgningene til vedlikehold har vi stoppet rødgrønt forfall. Nivået på vedlikehold er endelig så høyt at veiene er i gradvis bedre stand når året er slutt.
La meg minne om at det er først under dagens regjering at E-134 har fått status som hovedvei mellom øst og vest. Det til tross for at Senterpartiet har sittet i regjering i de siste 11 av 20 år. Senterpartiets debatt blir spesielt overfladisk når det hevdes at Oslo-regionen stikker av med alle pengene på bekostning av distriktene. Faktum er at Oslo/Akershus fikk over 22 prosent av investeringene i AP/SPs NTP 2014-23. Tilsvarende får de knapt 15 prosent nå. I kroner får de likevel fortsatt en god vekst fordi vår totale satsing vokser enormt mye. Men det betyr at satsingen i distriktsnorge i kroner er tilsvarende mye bedre.
For Vestlandets del betyr det at investeringene i Nasjonal Transportplan øker fra under 40 milliarder kroner med rødgrønn regjering til over 100 milliarder kroner under dagens regjering. Det må vaere tungt for Senterpartiet å innse at de lot infrastrukturen forfalle i distriktsNorge, mens en borgerlig regjering bygger i hele landet. Men det gir ikke Senterpartiet noen unnskyldning for å bløffe med fakta.
Dette får vi til samtidig som bilrelaterte avgifter i sum går ned. Ja, det er riktig. Bompenger, drivstoffavgifter, årsavgifter, engangsavgift, registreringsavgifter - i sum er de lavere nå enn i 2013. Mens bompengeandelen i nye veiprosjekter vokste til godt over 40 prosent under rødgrønn regjering, så går den nå ned og er anslått til rundt 30 prosent i 2017. Det er laveste siden 2004.
Vi har ikke vunnet alle bompengeslag, men våre vedtak så langt sparer bilistene for rundt 12 milliarder kroner i bompenger. Den kampen fortsetter vi også neste stortingsperiode – og vi oppnår utvilsomt mest i regjering. For fakta er at vi har økt bevilgningene så kraftig at bilistene nå faktisk får mer til vei enn de betaler inn i bilrelaterte avgifter til staten. Vi vil ikke at bilistene skal vaere en melkeku for resten av statskassen.
Mye går riktig vei, men vi er langt fra fornøyd. Vi har fortsatt mye å gjøre.