«Robust» og irreversibelt
«Å klemme pastaen ut av tuben, så grundig at Arbeiderpartiet ikke skal klare å få den inn i tuben igjen». Dette er H/Frp regjeringens uttalte overordnede strateg.
Åfå gjort så mange irreversible endringer av det norske samfunnet som mulig. Større og mer robuste enheter skal det bli, helse, eldreomsorg, Nav, post, jernbane og vegvesen skal konkurranseutsettes, for å få bedre og mer robuste tjenester sies det, men det spørs om ikke det er andre mer direkte økonomiske interesser ute og går, interesser som har ytt sitt for få nettopp sine politikere i den sittende regjeringen og som nå vil ha gjenytelsene.
Sanners kommune- og
regionreform, er et prestisjeprosjekt og ledd i det samme, og med samme argumentasjon, men uten reel logisk begrunnelse. Og dertil med tvang.
Det er egentlig
litt rart at den norske befolkningen hittil tilsynelatende tålmodig har funnet seg i disse krumspring, fra dirigenter som både synes tonedøve og uten taktfølelse.
Men det er
kanskje typisk norsk å vaere litt treg. Man har ventet til valget. Problemet er at da øker risikoen for at det allerede kan vaere for sent. Men det er fortsatt mulig å hindre de verste skadene. Senterpartiets markante framgang i dette stortingsvalget taler sitt tydelige språk.
Arbeiderpartiet, som det
bredtfavnende og viktige statsbaerende parti det er, er selvsagt det største og viktigste «senterpartiet» i Norge. Arbeiderpartiet kan ikke vaere på kollisjonskurs med brede lag av sitt velgergrunnlag og Norges befolkning.
Ennå er ikke
alle kraftsosialister døde, heller ikke alle olje- og gass-sosialister. Men på lag med natur og miljø. Og teknologioptimister. Mulighetene må utforskes! Det er ikke for ingen ting at partiet etter 2. verdenskrig ble kalt Det Kongelige Norske Arbeiderparti.
Arbeiderpartiet gjorde noen
feilgrep ved innledningen og i denne valgkampen, det skal vi evaluere i tiden som kommer. Ved neste valg skal ikke disse feilene gjentas.
Norge er et
lite land. Vi er bare 5 millioner mennesker, ikke flere enn i en middels stor by andre steder i verden. Det burde vaere mulig å styre dette landet som ett land, uten å dele opp i regioner som hver enkelt skal konkurrere med statens makt og med hverandre. Det er det ingen logikk i.
For Arbeiderpartiet er
det logisk at skal vi klare å gjennomføre store oppgaver i et lite land som Norge, må vi stå samlet om oppgavene. Det er derfor vi skal ha en sterk stat.
Symptomene på at
regjeringens eksperimenter kan føre galt av sted ser vi allerede. Trønderne har nå slått seg sammen og vil til gjengjeld ha sin del av den statlige makten, f. eks samferdselsbudsjettet. Og hvis trøndere får gjennomslag for sine krav, vil de øvrige regioner kreve det sammen. Resultatet blir ikke mer robuste og sterke regioner, men det blir et splittet folk, et svakere folk.
Derfor er det
H/Frp regjeringen har satt i gang i den stortingsperioden som avsluttes i høst, en stor trussel mot vårt land. Det store samlingsarbeidet som vi laerte at begynte med Harald Hårfagre og ble modernisert av Olav den Hellige, som er blitt videreutviklet gjennom århundrer av landets menn og kvinner, har skapt det landet vi alle er glade i og stolte av, med sitt store innhold av verdier bygget gjennom generasjoner. Verdier som H/Frp regjeringen har forsøkt «å klemme ut av tuben.»
Måtte de mislykkes grundig med sitt forehavende!