Man kimser ikke ad ulver i mosen

Uten lesere, ingen aviser. Og uten aviser, ingen lesere. Visse dager behøver man både pludring fra Telemarkssendinga og fire kopper kaffe for å oppnå ønsket bevissthet. Men stundom kvekker man til av klare meldinger fra folk som slår på tråden. «Det heter ikke kimse av», kunne en ganske kjent lokalhistoriker og en meget språksterk herremann fortelle etter at en stakkar misbrukte det godt likte uttrykket her i avisa. Når folk vet hva de prater om, er det best å droppe kranglinga. Man kimser ikke av den slags innspill. Vår hjemmelsmann påpeker at det heter «kimse ad». Ikke av, altså. Dette har jeg aldri visst, men man laerer så lenge man ikke kimser ad nye innspill. I dagens verden og Varden er nok kimsing noe ganske annet enn på den tiden da menneskeheten begynte å kimse, naermest som en del av livsstilen. Per Egil Hegge har streifet innom temaet i Aftenposten en gang i tiden, i et forsøk på å stagge massene som hadde oppdaget en feil i avisa: «Ifølge danske ordbøker er den opprinnelige betydnin- gen av kimse å gjøre et kast med hodet, slå med nakken, gjerne som uttrykk for forakt. I dag brukes det bare i sammenheng med nektelsesadverbet ikke: Du skal ikke kimse ad hans trusler med andre ord: Du skal ta truslene alvorlig.» skrev Hegge. Så da vet vi det. De som nå aner ugler i mosen, kan jeg berolige med at mosen er fullstendig uglefri. Dette uttrykket er en forverring av det danske uttrykket «der er uller i mosen». Uller er som vi alle vet dansk dialekt for ulver. Og mose er dansk for myr. Med andre ord kan man lure på om det i det hele tatt er det samme uttrykket, eller om språkforskere har ugler i mosen. Sånt skal ingen kimse ad.