Debatt og skjellsord

Det blir raskt enerverende og kjedelig når en debatt reduseres til hvem av aktørene som presterer den mest ensporete og meningsløse bruk av ett bestemt skjellsord - og kun det.

Ssvekker effekten. Etter mitt syn har han forlengst passert stadiet der favorittuttrykket hans har noen virkning.

I det jeg takker for hans monotone, men dog nyttige, instruksjon av hvor forkjaert det kan baere av sted med et for snevert vokabular i skjellsordenes verden, overlater jeg arenaen til mesteren i stereotypier. Én ting er at jeg er lei av hans enøyde utskjelling spaltelangs, men verre er det naturligvis om også leserne er det. om når Åge Eriksen konsekvent bruker ordet «drittpakke» om alle som drister seg til å vaere uenig i hans betraktninger om Arbeiderpartiets snart kanskje fallerte leder, Jonas Gahr Støre. Jeg er blant dem naerer tvil om fornuften med å ha en multimillionaer som leder, avslørt for aksjespekulasjon og triksing med formuen, også med tvilsomme metoder, for i beste Høyrestil øke formuen enda mer. Det får Eriksen naermest til å gå bananas med sitt inderligste skjellsord.

Forøvrig synes jeg både Eriksen og jeg bør avvente resultatet av den storstilte selvransakelsen Arbeiderpartiets sentralstyre har satt i gang for å bringe klarhet i hvorfor det endte så galt i stortingsvalget. Vokter meg for å forskuttere resultatet. Men det vil ikke forundre meg om noen av konklusjonene får Eriksen til å utvide repertoaret om hvem som fortjener hans forterpete «pakke»-løsning.

Nå er frekvensen i bruken av det oppe i slike høyder at det leder mistanken mot at han kan lide av en eller annen for for talefeil. Han burde ellers vaere forstandig nok til å vite at kaskader av repetisjoner