Du som metter liten fugl

Mating av fugler blir ansett som en sympatisk syssel. Man kan rett og slett bli godt likt hvis det vanker en brødskalk eller to til våre bevingete så vel som tobeinte venner. Tidligere jobbet jeg i en avis der vi av og til ikke skrev langt nok. Eventuelt hadde det ikke vaert noen innbrudd å sladre om. Ikke den natta heller. Dette var tross alt det mørke fastland der de ti bud ble håndhevet til punkt og prikke. Og da måtte vi tette hull i spaltene med noen små og vennligsinnede annonser: «Husk småfuglene». Det kritikkverdige er at måker og kråker, som strengt tatt ikke er småfugler, ikke fikk den samme støtte fra den fjerde statsmakt. Men det lå jo i kortene at når man la ut litt mat, så var det vanskelig å holde både katter og kråker unna matfatet. Siden den gang har vi fått et mye kaldere samfunn, som noen sa i valgkampen. Ved Porsgrunnselva er det noen som har satt opp skilt. «Takk for at du ikke mater fuglene». Og så står det noe om hygiene. Nå skal altså folk hylles og takkes for at de lar fuglene sulte. Heldigvis ser det ut som om folk ikke ser skiltene, for det er fortsatt folk som slentrer langs elva med brødposer. Det hadde vaert moro og visst hvem det er som setter opp skilt om at man ikke skal vaere greie med dyra. Jeg tror nok unger som blir med besteforeldrene for å gi noen smuler til de søte små blir litt bedre mennesker enn de som får beskjed om at disse krekene definitivt ikke skal hjelpes. Ikke minst av hensyn til de mange som bosetter seg i nye fuglekasselignende kåker langs elva bør den gode tradisjonen med fuglemating trappes opp. Trim for eldre på fjernsynet er lagt ned, og noe skal jo folk ha å gjøre når de blir pensjonister. Vi har ikke en eneste hettemåke å miste. Hver skolebolle teller, men det anbefales litt mer variert kost.