Et alvorlig problem

Det er blitt et mønster; etter tragiske hendelser som den redselsfulle og skrekkelige massakren i Las Vegas denne uken, spres feilaktig informasjon som ild i tørt gress i sosiale medier. Aftenposten er blant mediene som har påpekt dette, og viser flere eksempler på hvor galt det kan gå.

Til sine 3,2 millioner følgere på Twitter skrev popartisten Sia at det var «mange gjerningsmenn». Artisten har fortsatt ikke slettet feilinformasjonen, som er igjentvitret naer 22.000 ganger.

Videre dukker det opp falske etterlysninger etter personer som angivelig er savnet (men som slett ikke er det) og andre, navngitte og identifiserte personer pekes – feilaktig – ut som gjerningsmenn. Facebook, som gjør alt det kan for å presisere at det er redaktørløst, videreformidlet koblinger til et russisk propagandanettsted og feilinformerte publikum på sin «kriseside». Også Google bidro til å spre feilinformasjon ved å løfte fram nettsteder med konspiratorisk feilinformasjon.

Det er veldokumentert at sosiale medier har mer enn utfordret de tradisjonelle medienes forretningsmodeller og – i ytterste konsekvens – eksistensgrunnlag. Således er vi ikke nøytrale i en debatt om disse medienes rolle. Samtidig må vi vaere åpne om at tradisjonelle medier tar og gjør også feil, men der «gamle» medier har veletablerte prinsipper, normer og kjøreregler og - ikke minst - klare ansvarsforhold, er det fritt fram i de nye mediene. Vi tillater oss å påpeke at omfanget av feilinformasjon som spres i redaktørløse, uredigerte, sosiale medier har inntatt alarmerende proporsjoner.