Livsnytere, Brigg og radiovin

Livsnyter er blitt en slags hedersbetegnelse. Men det de nyter blir ofte rakket ned på. Folk som forbruker sigarer kan si at de bare nyter livet. Andre som har sluttet eller aldri begynt med den slags har ikke mye å glede seg over. Livsnyting handler om å bryte ned kroppen. Vi liker ikke å tenke på at vin både kan føre til kreft og podagra. Men prøv ikke å sette likhetstegn med for eksempel den tidligere så populaere røyketobakken Eventyrblanding, hvis den i det hele tatt eksisterer lenger. Nå skal tobakkspakker og snusbokser se så stusslige ut at man skal miste lysten på alvorlige sjukdommer. Samtidig kikhoster folk seg inn på polet som mer og mer ligner en avdeling for smågodt. En vinkartong er kledd opp som en radio. Når jeg skriver at den heter Radio Boca, er det ikke reklame, men produktinformasjon. «Nå skal jeg hjem og høre på Nitimen», kan man jo si i det radioapparatet blir puttet ned i polposen. Det er viktig med pose som kan bekrefte at det er alkohol som man har handlet. Mange vil jo skjemmes over å gå rundt i gatene med en radio i hånda, spesielt i disse DAB-tider. Det har i denne spalte stått mye om Brigg og blåbaersaft, som er en del av den nye vinen. For vi må jo følge med i tida. Vi liker nemlig det, vi som skriver i avisa og skal late som om vi vet litt mer enn et par andre. Mye tyder på at alkohol er på vei ut. Park har satt opp aldersgrensa til 20 år fordi dagens 18-åringer er for skikkelige. Vi har altså fått en ufyselig generasjon som ikke søler bort penger på rus og som legger seg tidlig. Det er nok på tide å bringe de gode gamle melkebarene/kafeene fram i lyset. Hvis man skal vaere litt uskikkelig kan det komme på tale med litt kaffe i Dagros-safta. Så får heller eldrebølgen fortsette med sin berusende radiolytting selv om det nok skurrer litt på frekvensen utover kvelden.