Norcem trenger kaianlegget selv
Noahs planer om et nytt kaianlegg i Frierfjorden skyldes mest sannsynlig at Norcem ikke ønsker farlig avfall over kaiene sine.
«Langvik» er et godt miljøfaglig og samfunnsøkonomisk prosjekt Carl Hartmann, direktør Noah
– Ja, det er et av temaene vi diskuterer, bekrefter Per Brevik, direktør for alternativt brensel og baerekraft i Heidelberg Cement Norge.
I dag er det både liten og stor trafikk i området på kaia til Norcem. Konsekvensen av å overføre det farlige avfallet som i dag mottas på Langøya i Vestfold til gruvene i Brevik er én båttransport om dagen. I volum utgjør dette 3000 til 4000 tonn. Det blir cirka 600.000 tonn avfall i året.
– Det å skulle ta imot disse båtene fra Noah og hvilke konsekvenser det fører til for oss, er en av mange problemstillinger vi diskuterer, innrømmer Brevik.
Kan bli nei til kaia
Fem dager før stortingsvalget lovet Ap-leder Jonas Gahr Støre Breviksboere å ikke lage deponi i Norcemgruvene. Den samme dagen kom Noah med et helt nytt prosjekt kalt «Langvik» – det innebar en delt løsning mellom Langøya og Brevik.
I korthet dreier det seg om å opprettholde prosesseringen på Langøya mens Brevik tar deponeringen via et nytt kaianlegg i Frierfjorden som vil bli koblet sammen med en helt ny gruve fra fjorden og inn til de gamle Norcemgruvene.
I presentasjonen fra Noah blir forslaget presentert med bakgrunn i at det ikke vil medføre biltrafikk i Brevik og at Breviksbeboere slipper å se, høre eller lukte aktiviteten.
Med bakgrunnen i de innrømmelsene Norcem-ledelsen kommer med, kan mye tyde på at det nye Langvik-prosjektet ikke henger sammen med et ønske fra Noah om å skjerme Breviks befolkning, men snarere et forslag som avfallsselskapet har vaert nødt til å utarbeide hvis sementkonsernet setter seg på bakbeina og sier nei til at Noah får lov til å bruke kaianlegget deres.
Trenger kalkstein fra Verdal
En av de vesentligste årsakene til at Norcem kan komme til å sette foten ned for båtlastene til Noah er den endrede råvaresituasjonen til sementfabrikken.
I framtiden vil en mindre del av kalksteinen til sementproduksjonen bli hentet opp fra gruven under fabrikken og Eidangerfjorden.
Norcem har med bakgrunn i dette igangsatt en områderegulering. Reguleringsplanen omhandler endret bruk av kaiområder som følge av økt volum av kalkstein levert med båt.
Satser alt på Brevik
Ifølge Noah-direktør Carl Hartmann har det nye prosjektet «Langvik» ingenting med kaikapasiteten til Norcem å gjøre.
– «Langvik» er et godt miljøfaglig og samfunnsøkonomisk prosjekt der restverdien i anlegget på Langøya benyttes samtidig som vi bruker miljøvennlig transport til Brevik i « grønne» skip, sier Hartmann.
Han peker på at dette dreier seg om lav gjennomføringsrisiko sammenliknet med en høy investering. Dessuten mener han konseptet imøtekommer bekymringene fra lokalsamfunnet ved at det er behandlet og nøytralisert avfall som transporteres inn til Brevik.
– Kaia som var tenkt brukt i Dalenbukta naermere bebyggelsen, flyttes og i tillegg blir det ikke bygget et behandlingsanlegg, sier han.
Hartmann vektlegger at Norcems råvareforsyning har vaert kjent for Noah i lang tid og at det ikke har påvirket selskapets ønske om å flytte kaia. Snarere var det etter eget ønske.
– Hvis det viser seg at dere ikke får tillatelse til å benytte Norcem-kaiene og heller ikke får gjennomslag for Langvikløsningen, hvilke alternativer har dere da til å få til en deponering i Norcem-gruvene i Brevik? – Vi arbeider ikke med andre, nye farlig avfallsdeponier enn Brevik-prosjektet, sier Hartmann.