En oppfordring til atommaktene, men Norge tar den ikke
Fredsprisen til kampen for et atomforbud er en klar oppfordring til verdens atommakter og deres allierte, sier Nobelkomiteens leder.
Statsminister Erna Solberg (H) gjør det imidlertid klart at Norge ikke tar oppfordringen.
For selv om også Norge ønsker en atomvåpenfri verden, står beslutningen fast om ikke å undertegne atomvåpenforbudet i FN-regi som 122 land har sluttet seg til:
– Vi kommer ikke til å støtte forslag som svekker NATO, forklarte Solberg da hun fredag ettermiddag gratulerte Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) med årets fredspris.
Et spørsmål om når
Norge er et av 50 land som ikke har undertegnet FN-traktaten. Også de fem atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina sto på utsiden da traktaten som ICAN har jobbet så iherdig for, ble signert.
Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen avviser imidlertid at prisen er ment som et spark på leggen til landene som står utenfor. Tvert om er årets fredspris ment som en oppfordring. I komitélederens øyne er det nemlig ikke snakk om hvis – men et spørsmål om når – samtlige land slutter seg til et internasjonalt atomvåpenforbud.
– Prisen bør sees på som en oppmuntring til de landene som ennå ikke har sluttet seg til traktaten. Å stå utenfor kan bare vaere en midlertidig beslutning. Så er det opp til hvert enkelt land når de slutter seg til, sa Reiss-Andersen.
– Jeg kan ikke på noen som helst måte se at dette er en kontroversiell pris. Alle land deler jo dette målet, sa hun under pressekonferansen etter kunngjøringen.
Pådriver
ICAN har både mobilisert på grasrotnivå og jobbet for et internasjonalt lovforbud mot atomvåpen. Denne kombinasjonen ble trukket fram som viktig da NTB spurte Reiss-Andersen om Nobelkomiteen hadde vurdert å dele prisen med andre aktører som også engasjerer seg i anti-atomvåpenarbeidet.
Dermed er årets fredspris en hyllest til alle som har engasjert seg i kampen for atomnedrustning, og en klar melding til atommaktene:
– Flertallet av landene som har signert forbudet mot atomvåpen, kan gjøre det uten umiddelbare konsekvenser – de trenger ikke ruste ned. Atommaktene er selvfølgelig i en annen situasjon, og vi innser at det må vaere en langsommere prosess for dem. Men meldingen vi sender, er for å minne dem på de forpliktelsene de allerede har gjort om at de også skal jobbe for en atomvåpenfri verden, sa Reiss-Andersen under pressekonferanse etter kunngjøringen.
– Klok beslutning
De første reaksjonene på årets fredspris var udelt positive.
– En klok tildeling i tråd med kjernen i Nobels testamente om å bidra til nedrustning, var Apleder Jonas Gahr Støres umiddelbare reaksjon.
– Vel fortjent, og på tide, slo Sveriges utenriksminister Margot Wallström fast.
– Godt å se. Vi deler en sterk ambisjon om å oppnå en verden som er fri for kjernefysiske våpen, skrev EUs utenrikssjef Federica Mogherini på Twitter.
Norsk politikk
Men prisen må også vaere en alvorlig utfordring for den norske regjeringen, mener SV. Partiet nominerte ICAN til fredsprisen i januar i år.
Partileder Audun Lysbakken hyller beslutningen, men kritiserer regjeringen for å ha satt Norge på «feil side» i de internasjonale forhandlingene om et atomvåpenforbud. SV vil allerede neste uke fremme et forslag i Stortinget om at Norge må starte prosessen med å slutte seg til kampen mot atomvåpen i FN.
Også Støre mener Norge har vaert for passiv, mens KrF-leder Knut Arild Hareide sier at han håper prisen vil revitalisere arbeidet for nedrustning blant atommaktene.
Skrittvis avskaffelse
ICAN ble lansert i 2007 og teller i dag mer enn 270 partnerorganisasjoner i rundt 100 land. Organisasjonen arbeider for å mobilisere folk i alle land til å inspirere, overtale og presse sine regjeringer til å støtte forhandlinger om en traktat som forbyr kjernefysiske våpen.
Under kunngjøringen fredag viste komitéleder Reiss-Andersen til at enkelte stater nå moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og at det i tillegg er en reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, som for eksempel Nord-Korea.