En takk til Norges laerere
UNESCO har erklaert 5. oktober som Verdens laererdag. Det er litt som med morsdagen. Vi vet at vi egentlig bør takke oftere.
Likevel føles det ekstra viktig å markere takknemlighet akkurat på en slik dag. Både som kunnskapsminister og tidligere elev har jeg mye å takke for.
I en periode på videregående hadde jeg problemer med å konsentrere meg på skolen. Jeg trengte ekstra tid på enkelte skoleoppgaver. Heldigvis hadde jeg laerere rundt meg som så hvordan jeg hadde det. De fritok meg ikke fra undervisning, de fortsatte å stille krav, men la også til rette for mine behov i en vanskelig periode.
Slik er heldigvis norske laerere. De ser elevene og bruker hver dag sin erfaring, kompetanse og didaktiske oppfinnsomhet for å gjøre skolehverdagen best mulig for tusenvis av barn og unge.
For det fortjener de vår takk og respekt. Det sies ofte, men kan i mine øyne aldri sies ofte nok: Laerere har Norges viktigste jobb. De har også en av de vanskeligste. Vi krever av norske laerere at de skal lage hele mennesker som kan møte en uoversiktlig fremtid, med trygghet og kunnskap. Vi forventer at de skal oppdra og utdanne demokratiske medborgere.
Det er ingen liten bestilling, og krever mye av hver enkelt. Det er mange grunner til at regjeringen stadig insisterer på kompetanse blant laerere. Jeg tror for eksempel at en faglig trygg laerer har mer overskudd til å se hele eleven. Verdens laererdag er imidlertid ikke en dag for politisk retorikk. Det er en dag for takknemlighet.
Kjaere laerere. Først og fremst vil jeg takke for den innsatsen dere hver dag legger ned i norske klasserom. Jeg vil også takke for bokanbefalingene dere gir til hun som viste ekstra interesse i fordypningsemnet. For de timene dere sitter og pønsker ut hvordan ligninger med to ukjente best kan forklares. Og ikke minst, takk for de ekstra spørsmålene og kravene dere stiller til han som i en periode ber om å få gå på toalettet litt for ofte, og alltid kommer tilbake med røde øyne.