Bjørn bygget «Sitting Bull» i en låve i Siljan
I 1986 var «Sitting Bull» verdens største legofigur, og fikk plass i rekordboken Guinness. Den ble i sin helhet bygd i en låve i Siljan.
I 1986 losset en trailer 1,5 million gule legoklosser på gårdsplassen. Bjørn Richter bygget Legolands «Sitting Bull», verdens største legofigur.
I to år jobbet Bjørn Richter inne i låven på den nykjøpte gården i Siljan.
Halvannen million gule legoklosser var kommet med trailer fra Billund i Danmark og inn grusveien til gården.
– Direktørene i Legoland ville at jeg skulle bygge Sitting Bull der nede, men jeg nektet. Skulle den bygges, måtte det bli her i Siljan, smiler Bjørn Richter.
Viktig å lage Sitting Bull
I 1970 ble han headhunted som designer til Legoland, og var den første som begynte å modellere ansiktene med de mindre legoklossene.
Det gjorde han blant annet i modellen av Mount Rushmore, med ansiktene av de fire presidentene.
– Jeg fikk et moralsk ansvar for å lage Sitting Bull etter dette. Jeg har alltid hatt en sterk fascinasjon for indianerkulturen, med sin filosofi og visdom. Historien til de fire presidentene er jo også en historie om slaveri og undertrykking. Noe som også har rammet den amerikanske urbefolkningen.
På den tiden hadde Bjørn funnet kjaerligheten sammen med Berit fra Sandefjord, og i 1984 hadde de sett seg ut en gård som var lagt ut på tvangssalg inne i skogene i Siljan.
Oppdraget med å bygge Sitting Bull finansierte langt på vei kjøpet av gården. Selv om våningshuset hadde behov for oppussing, ble isolering av låven prioritert for å sikre levelige arbeidsforhold.
Brukte to år
Legoversjonen av Sitting Bull er 13 meter høy, veier 1,7 tonn og består av 1,4 millioner legoklosser. Bare fjaera på hodet er to og en halv meter.
Bjørn Richter brukte to år på jobben. Modellen ble delt opp i fem moduler, som til slutt ble satt sammen i en hangar i Billund.
– Alle brikkene ble limt fast inne i låven. Det var ikke veldig sunt å jobbe med så mye løsemiddel over så lang tid, men jeg trengte ikke gå på polet den perioden, smiler Richter.
Da jobben var ferdig, gjensto jobben med å frakte Sitting Bull til Danmark. Den ferden startet på grusveien i Siljan. – Var du nervøs? – Jeg var mest redd for at jeg
hadde regnet feil, og at vi ikke skulle få den ut av vinduene i låven. Det viste seg at vi hadde en centimeter klaring på begge sider, så vi slapp å rive ut hele veggen.
Snek inn en signatur
I høst har Bjørn Richter fullført «Siljansaga», som ble avduket tidligere i høst, og hatt utstilling i eget galleri på gården.
Han var 43 år da han flyttet til Norge, og innrømmer at det kanskje ikke var godt for imaget som kunstner å starte med lego da han flyttet hit.
– Det ble mye oppstuss, spesielt med et eget innslag i Norge Rundt. Selv i Danmark var det mange som mente at plastklosser hadde lite med kunst å gjøre. Det ble verre i Norge, der den breie utdannelsen min fra Tyskland og USA aldri ble anerkjent.
Det gjorde at Richter havnet utenfor det gode selskap, og avskåret fra å komme inn i flere galleri og utstillinger.
– Dette provoserte meg kraftig. Jeg tenker mest på unge kunstnere, som i et slik regime blir presset inn i en konform kunst. Det taper vi alle på.
Selv har han alltid ønsket å utforske design og uttrykk i ulike former, og er klar på at det helt klart er kunst han har presentert i Legoland. Men der får kunstneren ikke signere sitt verk. Det løste han på en finurlig måte.
– Jeg laget et halssmykke til Sitting Bull, noe indianerne ofte brukte. I skjul la jeg inn initialene «BR», noe ledelsen heldigvis så humoren i.