Kristen tro før og nå
Troen på Gud og forståelsen av bibelsk kristendom har endret seg radikalt over kort tid i store deler av befolkningen i vår del av verden.
Vi som kalles laestadianere (de førstefødte), vil med dette gjøre rede for hva vi fortsatt tror og holder fast på. Vi håper du har tid til å lese dette og tenke gjennom det du leser.
Den laestadianske vekkelse tror og laerer det samme som apostelkristendommen og kirkereformatoren Martin Luther i Tyskland (1483-1546). Vår vekkelse fikk sin begynnelse gjennom forkynnelsen til Lars Levi Laestadius (1800-1861). Laestadius var prest i Den lutherske kirke i Sverige. Luther og Laestadius hadde samme bibelske tro og laere. De var begge store redskaper for Gud, til ulike tider og under ulike samfunnsforhold. Vi er ikke et eget kirkesamfunn, men har vaert medlemmer i kirken på grunn av bekjennelsesskriftene som er i overenstemmelse med Guds Ord som kirken hadde forpliktet seg til.
Hva var årsaken til at vi i 2001 begynte å døpe våre barn, utdele nattverd, konfirmere våre ungdommer og i senere år også har utført bryllup og begravelser i våre egne forsamlingshus? Det har vaert store forandringer i Den norske kirke gjennom mange år. Politikk, miljø og teaterforestillinger har mer og mer fått gjennomslag i gudstjenestene, der hvor Guds Ords forkynnelse om synd og nåde tidligere hadde større plass. I tillegg har det i de siste 50 år vaert gjort et stort økumenisk arbeid for å forene lutheranere og katolikker, noe som folk flest kanskje ikke har vaert oppmerksomme på.
Etter flere års samarbeid mellom Det Lutherske Verdensforbund og Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet, ble dokumentet - «Felleserklaeringen om rettferdiggjørelseslaeren» undertegnet 31. oktober 1999. Markeringen av dette ble lagt til samme dato som Luther slo opp laeresetningene i Wittenberg, og fant sted i Augsburg, der hvor Den augsburgske bekjennelse ble offentliggjort. Dette dokumentet er en bortforklaring og tåkelegning av Luthers laere.
Artikkel 4 i den Augsburgske bekjennelse om rettferdiggjørelsen av tro alene, er hovedartikkelen i den evangeliske og lutherske laere, og som kristendommen står og faller med. Fra denne artikkel kan man ikke vike eller gi etter. Fra forklaringen av artikkelen: «Denne artikkel tjener først og fremst til en klar og riktig forståelse av hele den hellige skrift. Den alene viser den rette vei til den rette erkjennelse av Kristus og de usigelige skatter i Ham. Denne artikkel er den sanne dør som åpner hele Bibelen. Uten den kunne aldri en fattig samvittighet ha noen sann, varig og sikker trøst, eller kjenne Kristi rikdommer».
Bibelens og Luthers laere om at vi kun ved troen alene blir rettferdige for Gud og Den katolske kirkes laere om at det er et samarbeid mellom Gud og det syndige mennesket når det gjelder frelsen kan derfor ikke forenes. Luthersk og katolsk laere utelukker hverandre.
500 år etter at den lutherske reformasjonen begynte, ser vi hvordan luthersk kristendom taper terreng på sentrale områder og hvordan det økumeniske fellesskap fører Den norske kirke inn på katolsk grunn:
Offerlaeren; offermesser som utføres for de levende og dødes synder.
Forvandlingslaeren; at Kristi legeme er i nattverden fordi brød og vin forvandles til Kristi legeme og blod.
Tilbedelse av de utvortes, synlige elementer i nattverden, brød og vin. Prestetjenesten med paven som øverste leder. Helgener og bønn til dem.
Offerlaeren, forvandlingslaeren og tilbedelse av brød og vin har ikke stadfestelse i Bibelen. Bibelen sier ikke noe om en pave som skal vaere øverste leder for kristenheten. Pavens myndighet og makt er ikke ordnet og befalt av Gud og paven er ikke Peters etterfølger. Nøklemakten ble gitt til hele den troende menighet. Bibelen vitner heller ikke om helgener, slike som vi skal be til eller som skal gå i forbønn for de troende.
Det som her er nevnt er menneskelaere som angriper og fratar Jesus Kristus Hans makt og aere. Det finnes intet annet overhode, ingen som kan ta Jesu plass. Han alene er de troendes yppersteprest, profet og konge. Bibelen viser dette klart.
Guds Ord og bekjennelsesskriftene ble satt til side av Den norske kirke i 1999. Dette var så alvorlig at det fikk følger for vårt forhold til kirken. Det var grunnen for at vi tok sakramentene og begynte å konfirmere våre ungdommer i våre egne forsamlinger. Med sorg og savn i hjertet kjenner vi oss i dag som fremmede i våre fedres kirke, den tidligere lutherske kirke, den som tidligere forsvarte Guds ord.
Vår bønn er at Gud skal lede alle søkende og oppvakte sjeler til Jesu Kristi levende menighet, hvor evangeliet forkynnes rent og sakramentene utdeles rett. Hvis du er interessert og ønsker en mer utfyllende beskrivelse av dette, er du velkommen til å ta kontakt med oss.
Odd Fagerjord Den laestadianske forsamling (de førstefødte)