Hakka møkk går unna som varme hvetebrød

Hakka møkk er fortsatt populaert, også blant folk som ikke driver landbruk og som ikke har stuter på båsen. Stadig leser vi om produkter som selger som hakka møkk. Snart blir det vel også priskrig på den slags varer. Tenk deg at du en gang kommer hjem fra butikken og får en klar reprimande. «Si meg, glemte du å kjøpe hakka møkk?» Men man har da i det minste kommet på å putte varme hvetebrød i handlekurva. Dette er et annet produkt som selger som hakka møkk. Vi greier altså ikke å finne på noe annet enn en spesiell type brød og naturgjødsel når vi skal beskrive et populaert produkt. Når det gjelder hakka møkk, så er dette uttrykket visstnok feil brukt, i likhet med så mange andre uttrykk med dunkelt opphav. Her kunne jeg latet som om dette har jeg greie på, slik vi som skriver i avisa liker å gjøre. Det gikk greit før vi fikk internett og folk trodde vi var proppet med kunnskap. Men jeg googlet at uttrykket er hentet fra boka «For bare stumpene. Arven fra de hvite seil og det svarte kull». Den ble som kjent skrevet av Jon Winge. Det handler om lasting av fuglemøkk i Chile. Da gikk det visstnok unna som hakka møkk, noe som det neppe er grunn til å betvile. Men «å gå unna» er noe annet enn å selge. Siden har uttrykket likevel handlet om salg av det godt likte naturproduktet. Med tanke på kunstgjødsel, som i dag selger som varme hvetebrød, kunne det vaere på tide å modernisere uttrykket litt. I Norge går ellers praten ganske jevnt om hestemøkk, først og fremst fordi avføringen blir brukt til å gjødsle sykkelstier og folks forargelse. Det kan tyde på at møkk ikke er populaert så lenge den ikke er hakket. Derfor risikerer alle som bedriver ridning langs landeveier og turstier å ende opp som hakkekyllinger.