Vurderte å skrive bokom Baneheia
Thomas Bye mener Viggo Kristiansen er feilaktig dømt og vurderte å skrive en bok om Baneheiadrapene. Han lot vaere, men nå skal han utfordre mannen som gjorde det.
Forfatter Bjørn Olav Jahr har skapt mye debatt etter at han forrige uke ga ut boka «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet», hvor han hevder at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Han mener blant annet at DNA-beviset og det såkalte mobilbeviset taler for at Kristiansen ikke kan ha vaert med på drapene som han og Jan Helge Andersen ble dømt for i 2002. Det var i mai 2000 at åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen og ti år gamle Lena Sløgedal Paulsen ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand.
Thomas Bye, teatersjef ved Teater Ibsen, og Jahr har det til felles at de begge mener Kristiansen er feilaktig dømt for de grusomme drapene, men utgangspunktet for denne slutningen er forskjellig.
– Mange ubesvarte spørsmål
Mandag neste uke skal Bye møte forfatteren på Deichmanske bibliotek i Oslo på arrangementet «Drapene i Baneheia – hvorfor ikke bare la det ligge?».
Bye har i over 13 år vaert engasjert i rettssikkerhetsspørsmål og justismord, og har satt opp monologen «0 +0 =4» som tar utgangspunkt Liland-saken, Torgersensaken og Fritz Moen-saken. I løpet av seks måneder i 2011 satte han seg grundig inn i Baneheiasaken og vurderte å skrive en bok eller en monolog om saken.
– Jeg leste og satte meg inn i de rundt 120 ringpermene saken omfatter. Inntrykket jeg satt igjen med er at det er mange spørsmål som ikke blir besvart i saken. Selv om Jan Helge Andersen har tilstått, har man aldri funnet drapsvåpenet, man har ingen forklaring på hvordan drapene skjedde og hvorfor ofrene hadde byttet klaer, for eksempel, sier Bye.
Han mener at det er knyttet så mye tvil til bevisene mot Kristiansen at han ikke burde ha blitt dømt. Slik gikk det som kjent ikke. Bye forteller at det var flere grunner til at han lot vaere å gjøre noe på Baneheia-saken selv.
– Ved å lese saksdokumentene får man et innblikk i hvordan de etterlatte har hadde det i tiden etter drapene. Det er rystende lesing og jeg var redd for å såre dem ved å dra opp saken på nytt. Dessuten er Viggo Kristiansen, med sin bakgrunn, en person man ikke har lyst til å gå inn å forsvare. Det reiser igjen et potensielt rettssikkerhetsmessig problem: Hvis man er tidligere straffedømt er sannsynligheten større for å bli utsatt for justismord. Det kan ikke vaere sånn i Norge at tidligere straffedømte har et dårligere rettsikkerhet enn andre?
Skal utfordre
Bye har nesten fullført boken til Jahr, og sier han er overrasket over hvor entydig forfatteren er i sin framstilling av Kristiansen som uskyldig dømt.
– Det jeg følte jeg hadde grunnlag for å si etter å ha lest rettsdokumentene, er at det finnes tvil om at Viggo Kristiansen kan ha gjort det, og at tvilen er så sterk at han burde ha blitt frifunnet. Det er imidlertid en stor forskjell på det og faktisk hevde at han er uskyldig. Jeg var ikke på åstedet og kan ikke si noe om det, sier Bye, som forbereder flere kritiske spørsmål til møtet med Jahr.
– Jeg skal utfordre ham. Noe av det jeg har tenkt han å spørre ham om er blant annet ordvalg som svartmaler Andersen og gjør det motsatte med Kristiansen, og om hans bastante standpunkt kan bidra til å skyve leserne bort.
Andersen avviser
I boken skriver Jahr at forklaringene til Jan Helge Andersen er «fulle av usannheter og usannsynligheter». Han framholder at det var Andersen som drepte begge jentene. Kristiansen er uskyldig, sier han til NTB.
– Man lagde en sannhet om at det skulle ha vaert to menn på åstedet, men det er feil. Det eneste beviset som peker i Viggo Kristiansens retning er Jan Helge Andersens forklaring. Man hadde to historier, og valgte å tro på den ene og forkaste den andre.
Andersen har i et intervju med VG avvist påstandene til Jahr.
– Uansett om Viggo av en eller annen grunn får saken sin gjenopptatt, så vet jeg hva som skjedde - og at Viggo er skyldig. Jeg var der! Jeg var der sammen med ham, sier han til VG.
Kristiansen, som fortsatt soner i Ila fengsel, nekter for å ha noe med drapene å gjøre og har gjentatte ganger bedt om at saken blir gjenopptatt uten å få medhold. I juli i år ba han for sjette gang om at saken blir gjenopptatt.