Det er flere fornuftige og gode aspekter ved Bypakke Grenland.

Denne avisen kunne torsdag fortelle at faerre bominnkrevde kroner går ut av vinduet, til innkreving og administrasjon av Bypakke Grenland, samtidig som det blir like mye til asfalt og dynamitt. Det hele henger sammen med at flere enn budsjettert kjører gjennom bommene og at renta er lav. Dette er utvilsomt en gladmelding. Det kan ikke vaere tvil om at det er en dårlig idé å kreve inn penger fra bilistene som ender opp i annet enn helt konkrete tiltak. Det er imidlertid tvil om tallene, og hvor og med hva man ender opp med til slutt, er usikkert nå.

Det er, etter vår mening, flere fornuftige og gode aspekter ved Bypakke Grenland. Som at veistrekninger utbedres og at det legges bedre til rette for å reise kollektivt og for egen maskin med føttene og sykkel. Dette er helt vesentlig.

Da Bypakke Grenland ble vedtatt av Stortinget, ble følgende lagt til grunn: «De totale bompengeinntektene er beregnet til om lag 2 mrd. kroner i 2015-prisnivå, fordelt med om lag 1,4 mrd. kroner til prosjekter og tiltak innenfor bypakken, inkl. etablering av bomstasjoner, om lag 220 mill. kroner til å dekke finansieringskostnader og om lag 370 mill. kroner til å dekke innkrevingskostnader og drift av bompengeselskapet.» Nasjonalforsamlingen har altså tatt høyde for at totalt 590 millioner kroner går med til alt annet enn «prosjekter og tiltak».

Nå ser det ut til at summen blir lavere. Det er selvsagt veldig bra, men i lys av tallene, som er skrekkelige selv om de skulle bli halvert, tvinger det seg fram et helt naturlig spørsmål: Hvorfor er ikke dette mer kostnadseffektivt?