Krever faerre undervisningstimer

Splid om laererens arbeidstidsbestemmelser skapte storstreik i 2014. Nå er det klart for nye forhandlinger om det betente spørsmålet.

Drøyt tre år har gått siden Skole-Norge ble rammet av en landsomfattende streik i hele 59 dager. Høsten 2014 streiket på det meste naer 8.000 laerere ved 200 skoler, noe som rammet rundt 100.000 elever

Laererorganisasjonene og arbeidsgiver KS kom til en løsning til slutt, men nå løper den fireårige avtalen mot slutten, og laerernes arbeidstid skal igjen på forhandlingsbordet. Torsdag formiddag ble forhandlingene formelt åpnet ved overlevering av krav fra laererorganisasjonen og et første tilbud fra KS.

Hvor mye tid laererne må oppholde seg på skolen var kjernen i konflikten i 2014. KS ønsket at laererne skal vaere mer til stede på skolen for å styrke samarbeidet og fagmiljøet og for å gi større mulighet for å utøve ledelse, mens laererne krevde økt tillit og frihet til å gjøre jobben sin. Det samme spørsmålet vil bli sentralt i de kommende forhandlingene.

KS savner laererne på skolen

I sitt tilbud skriver KS at deres mål med forhandlingene er å få en arbeidstidsavtale som «skal støtte opp under og bidra til laererfellesskapet og profesjonsutvikling, delingskultur og fagfellesskap, slik at elevene får mest mulig laeringsutbytte».

I et intervju med Kommunal Rapport for to uker siden uttalte forhandlingsleder for KS, Tore Arne Gangsø, at KS ikke er fornøyd med utviklingen i laerernes tilstedevaerelse på skolen siden 2014.

– Nei, vi er ikke det. Våre undersøkelser viser at det har blitt ført gode samtaler lokalt, men det er veldig få eksempler på at de lokale forhandlingene har ført til forandringer i avtaleverket og tilstedevaerelsen, uttalte Gangsø, som er områdedirektør for arbeidsliv i KS, til avisen.

2 minutter per elev

Hovedkravet fra Utdanningsforbundet, som organiserer brorparten av landets laerere, er en reduksjon i undervisningstid for laererne, og saerlig for kontaktlaererne.

Forbundet viser til en undersøkelse tidligere i år, der 60 prosent av laererne har svart at de har fått mindre tid til å følge opp hver elev de siste tre årene.

– Kontaktlaererne har i dag 45 minutter redusert undervisningstid per klasse. Om det er 23 elever i klassen, betyr det at laereren bare har to minutter per elev. Det er opplagt at dette er for lite. Kontaktlaereren trenger mer tid til å støtte elevene i deres sosiale og emosjonelle utvikling, skape et trygt klassemiljø og et godt samarbeid med foreldrene, sier forbundsleder Steffen Handal til NTB.

Utdanningsforbundets andre hovedkrav er at dagens tredeling av arbeidstiden blir opprettholdt, med en deling mellom undervisningstid, tid til kollektivt for- og etterarbeid og tid til individuelt for- og etterarbeid.

Utdanningsforbundet krever også en bedre bruk av fellestiden enn i dag. Laererne mener for mye av tiden som brukes sammen på skolen i dag, ikke er relevant for fag, undervisning og oppfølging av elevene.

Innspurt i desember

Streiken i 2014 kom etter at Utdanningsforbundets medlemmer sa nei til en avtale som forbundsledelsen i utgangspunktet hadde anbefalt. I år har forbundet gjennomført en større høringsrunde for å skaffe oversikt over medlemmenes ønsker og prioriteringer, opplyser Handal.

En partssammensatt arbeidsgruppe, der representanter fra KS sitter sammen med folk fra Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Norsk Lektorlag og Skolelederforbundet, skal nå jobbe sammen fram til de reelle forhandlingene starter i løpet av desember. Kommer de ikke til enighet, kan forhandlingene fortsette inn i tariffoppgjøret til våren.

Forhandlingene gjelder skolene i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, med unntak av Oslo, som er et eget tariffområde. Her starter forhandlingene først i mars. Nye arbeidstidsbestemmelser skal etter planen tre i kraft ved skoleårets start neste høst.

Kontaktlaereren trenger mer tid til å støtte elevene i deres sosiale og emosjonelle utvikling, skape et trygt klassemiljø og et godt samarbeid med foreldrene. Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet