– Du må gjerne kalle meg for «Tårnfrid»
I dag med 20 sider helgelesing
Høyres Helene Røsholt (29) forteller fritt om hvorfor hun ikke ville amme døtrene, at hun leier eget fly for å rekke møter og om den dagen hun fikk vite at hun måtte operere bort kreften.
Jeg er lei av at ting skal skuffes under teppet, at politikere ikke sier ting som de er. Jeg vet at jeg skaper reaksjoner, men jeg kan ikke bry meg om det, sier Helene Røsholt, bystyrepolitiker og Skien Høyres helsepolitiske talskvinne.
29åringen beveger seg grasiøst over de høyglansede flisene i sin nybygde arkitektfunkis i Luksefjellvegen i Skien. I sommer var boligen, med idyllisk utsikt over Venstøpjordene, innflytningsklar. Her bor hun med døtrene Lykke (8) og Cornelia (5), med besteforeldrene som naermeste nabo på den ene sida og foreldrene boende på den andre.
– Jeg fikk tomta av besteforeldrene mine. Vi er en naert knyttet familie. Jeg får mye hjelp til å få kabalen til å gå opp, sier hun og smiler bredt.
Hverdagen går i et rasende tempo. Røsholt underviser i rettslaere på Skien videregående skole i en 70 prosent stilling. I tillegg underviser hun for Sonans privatgymnas.
Hun er alenemor til to, har en 90 kilo tung St. Bernhard ved navn Boss og er i ferd med å posisjonere seg som en av de mest toneangivende opposisjonspolitikerne i Skien.
– Du må gjerne kalle meg for Tårnfrid. Det er det navnet jeg går under i omgangskretsen min, flirer hun.
Stort sett legger hun inn en eksamen hvert semester. Foreløpig kan hun skilte med fag i jus, statsvitenskap, kriminologi, sosialantropologi og pedagogikk. Til alt overmål har hun til sammen 12 styreverv. Effektiv var hun til og med da døtrene ble født. – Det ble selvfølgelig to styrtfødsler, sier hun og gapskratter over salatbollen.
Å gå gravid var imidlertid et langt mørkere kapittel.
– Jeg kastet opp 20 ganger daglig, og var innlagt store deler av svangerskapet. Det var grusomt, sier hun.
Bare som noen dager gamle spedbarn ble døtrene brakt med på politiske møter. Helene har ikke tatt permisjon fra politikken noen gang.
– Jeg har ikke ammet noen av mine barn. – Hvorfor ikke? – Jeg tok en tablett for å forhindre det. Ammepresset har tatt helt av, synes jeg. Man skal ha respekt for dem som velger det bort. For min del handlet det om at jeg hadde vaert syk i så mange måneder, og rett og slett ikke orket det. Jeg var jo sammen med dem nesten hele tida uansett, barna fikk masse naerhet, sier hun.
Ble fløyet av kompis for å rekke møter
En torsdag i juni 2016: Det var siste møte i Skien bystyre før sommeren. He lene nektet å melde avbud. Man får til det man vil, mener hun. Dette er verdier hun også vil laere Cornelia og Lykke. Man takker, hilser og oppfører seg pent overfor folk – og man skal se etter muligheter. Påfølgende fredag morgen måtte hun vaere i Bergen for å møte de andre representantene i Utdanningsdirektoratets nasjonalnemnd for rettslaere, hvor hun skulle rette eksamensbesvarelser fra videregående elever landet rundt. Så måtte hun tilbake til Høyres sommerfest på kysten i Telemark. Hun slet med å få booket flybilletter som korrelerte med den hektiske timeplanen.
– Jeg fikk en kompis av meg som kjører småfly til å hjelpe meg i stedet. Vi la av gårde fra Geiteryggen til Bergen. Han kjørte meg fram og tilbake, sier hun og bryter ut i latter.
– Er ikke sånt veldig dyrt? – Ikke så ille som man skulle tro. Det koster vel rundt 2.500 kroner per time, så jeg tror vi endte på cirka 5.000, sier hun.
Mandagen etter den hektiske helgen skulle Røsholt under kniven på privatklinikken Volvat i Oslo. Operasjonen var lagt inn i kalenderen med møysommelig presisjon: uten å kollidere med andre viktige avtaler, og akkurat i tide for en bekymringsløs sommerferie med døtrene.
– Deilig å bli lagt i narkose
Det var på forsommeren 2016 hun ble oppringt av en fremmed stemme fra gynekologkontoret og hadde en telefonsamtale hun knapt husker noe av.
– Ordet «kreft» ble nevnt og jeg fikk beskjed om å møte hos legen dagen etter. Jeg ringte fetteren min, så var vi en gjeng fra familien samlet hjemme hos bestemor for å snakke ut om det. Det døgnet var hardt, minnes hun.
Resultatene fra den rutinemessige celleprøva hos gynekologen var alarmerende. Legene konkluderte med at hun måtte operere bort store deler av livmorhalsen.
– Jeg kunne få operasjonen gjennomført på offentlig sykehus i august. Men jeg ville ikke gå hele ferien og bekymre meg for det. Derfor kontaktet jeg privatklinikken, og gjennomførte operasjonen der, sier Røsholt og drar strikkejakken godt rundt livet.
– Det var midt oppi en periode som var så hektisk og med så lite søvn at det nesten bare var deilig å bli lagt i narkose, sier hun og humrer lett. – Hvor mye måtte du betale for det? – Jeg husker ikke summen eksakt. Jeg tror det var rundt 30.000 kroner.
– Bare fjorten dager etter at operasjonen min var gjennomført, døde Thea Steen (initiavtaker til Sjekk deg-kampanjen red.anm.) av livmorhalskreft. Da sank alvoret i meg, og alt settes i perspektiv, sier hun.
Nå i ettertid må hun til hyppige kontroller, 3–4 ganger i løpet av året.
– Jeg tenker ikke på det hver dag, men det er klart jeg er jo bekymret for tilbakefall, sier hun.
Stor garderobe og knøttlite kjøkken
Røsholt er født og oppvokst i et kristent hjem i Siljan, bygda der hun også debuterte i lokalpolitikken. Bestemor Olaug Røsholt var i sin tid Ap-representant i kommunestyret i Siljan. Pappa og tidligere klinikksjef på Sykehuset Telemark, Leif Olav Røsholt, har imidlertid vaert KrF-representant i samme kommune.
– Jeg tok spesialisering i helserett for å kunne vinne diskusjonene rundt middagsbordet hjemme, sier hun og tar en slurk Coca cola.
Kyllingsalaten på bordet kan hun stolt proklamere at hun har laget selv. Det er imidlertid ingen selvfølge. Matlaging og husvask er gjøremål hun har delegert bort.
– Jeg handler stort sett middag i ferskvaredisken på Meny hver dag, jeg. Der lager de jo masse fra bunnen av også, sier hun.
Til å ha bygget et flunkende nytt, mo-
Jeg handler stort sett middag i ferskvaredisken på Meny hver dag, jeg. Der lager de jo masse fra bunnen av også.
derne hus, er kjøkkenet forsvinnende lite. Arkitekten rynket på brynene over at Røsholt heller ville prioritere å ha et eget garderoberom på 22 kvadratmeter. Det bugner av tyllkjoler, designervesker og penklaer i det velinnredede rommet. Den største lidenskapen er sko.
På Instagram-profilen sin presenterer hun seg med følgende Coco Chanel-sitat «Keep your heels, head and standards high». –Hvormangeparhardu? – Det er nok rundt 300 par, sier hun avvaepnende.
Kjemien med Rolf Erling
29-åringen har markert seg i flere betente saker, men er kanskje mest kjent for sine utspill om å jevne de kommunale blokkene i Odins gate med jorden.
Hun blåste også i hornet over politikernes godtgjørelser.
– Det er bare flaut og pinlig at politikere skal gi mer til seg selv, når vi for eksempel har de veiene vi har her i fylket, sier hun.
Av mentorer og rollemodeller hun har i lokalpolitikken er Jan Terje Olsen, Erik Guldbrandsen og Per Lycke de første hun nevner.
– Også laerer jeg masse av Rolf Erling Andersen. Vi har veldig god kjemi.
– Er det ingen kvinner du vender deg til?
– Jeg og Emilie (Schäffer red. anm.) er et supert team sammen. Og jeg har stor respekt for Gunn Marit Helgesen, men hun er som regel veldig opptatt.
– Så er jo selvfølgelig Erna Solberg en viktig rollemodell. Jeg liker at hun alltid klarer å forholde seg rolig i debatter. Det vinner hun mye på. – Klarer du det selv? – Jeg prøver. Men det er noen ganger at jeg midt i en Facebook-debatt tar meg en tur med bikkja opp til Vealøs for å lufte hodet før jeg gir et svar, forteller hun.
Og nettopp på Facebook både får og gir hun mye kjeft. Røsholt har en egen evne til å hisse på seg politiske motstandere – og får iblant tyn for retorikken.
– Da Odins gate-saken raste som verst, sa Per Lycke at jeg hadde en jernbjelke i ryggen. Det var en kommentar jeg likte. Jeg har fått en del refs, men jeg sover godt om natta og står for alt jeg har sagt, sier hun.
I desember fyller hun 30 år. Da skal kreti og pleti inviteres til storslått selskap i det nye hjemmet.
På gjestelista står alt fra Rolf Erling Andersen og Jan Terje Olsen til jevnaldrende venninner. Gaver vil hun ikke ha – gjestene oppfordres heller til å donere en sum til Thea Steens minnefond.
Hun haster gjennom huset, hopper inn i de kiwigrønne stiletthaelene og gjør seg klar for å rekke hovedutvalgsmøte.
På veggen bak henne henger det innrammede sitatet på veggen, som møter henne hver dag: «You kan never be overdressed or overeducated».