Harry og alt som er «helt Lars»

Vi skal vel ikke se bort fra at snobbene måtte gi tapt denne gangen også. Da tenker jeg ikke bare på den gamle Venstre-høvdingen Lars Sponheim som mente det var harry å reise til Sverige og handle. Jeg kunne jo påstått at den meningen var «helt Lars», men vi lar akkurat det ligge. Begrepet «harry» har gått på en smell. Nå er det blitt harry å kalle noe harry, leser jeg i en avis som utkommer i Oslo.

Det var på tide. Vi som bor litt ute i distriktene har jo sett med litt undring på hvordan folk i hovedstaden og enda penere kretser i tur og orden har hamret løs på campingturister, grilldressfolk og de med Rød Mix i skjortelomma. Sistnevnte går i det minste med skjorte som et kledelig tilbehør til grilldressen. Men de er altså blitt stemplet som harry av kultursnobber og andre med snerpet munn.

Her om dagen kom en spaltist i Aftenposten med et budskap som i utgangspunktet høres trist ut: Harry er død, i den forstand at det er harry å si at noe er harry. På den tredje siden må vi kunne føye til: Når noe aldri har vaert harry, blir det jo harry å si at det er harry å si at noe er harry.

Så da vet vi det. For øvrig er folk som heter Harry i snitt ganske hyggelige. Ted og Harry i Sølvpilen, for eksempel. Og så har du Harry Hole og ikke minst Bjørn Harry som meget lenge jobbet i Varden. Alle dyktige fagfolk på hver sine områder, på lik linje med Harry Potter og den flittige fotballspilleren Harry Kane. Samtlige peker en ganske stor nese til det som var ment som et nedsettende uttrykk, men som nå for tiden bare nyter respekt og naermest er å anse som det motsatte av harry.

Uansett så er harry blitt et harry begrep.