– Gode forestillinger er bare en bonus
Gitte og Lars Engh visste ikke helt hva de satte i gang da de startet Buer amatørog barneteater i 1991. Denne helgen vises den 25. forestillingen for tre fulle hus i Ibsenhuset.
Som de siste 25 årene har Gitte Jensen Engh og Lars Engh «flyttet» fra Borgeåsen og inn på Ibsenhuset for en ukes tid. Ekteparet er primus motor for Buer amatør- og barneteater (BAB) som i går hadde premiere på «Dyrene i Hakkebakkeskogen». Alle de tre forestillingene i Dovregubbens hall er for første gang utsolgt god tid i forveien.
– Vi har hatt fulle hus før, men at alle tre er utsolgt allerede før vi er i gang er ny rekord, sier Lars Engh.
Varden møter paret med hver sin termokopp med kaffe plantet i neven torsdag denne uka. Det er lange dager for alle involverte, og denne dagen er det generalprøven som står for tur. Om de er spente? Årene har gitt dem rutine og erfaring til å vite at dette går bra. Det er årevis siden Lars våknet om natta av at Gitte lette som besatt etter scenebelysningen i halvsøvne.
Førerhund og rullestol
For 26 år siden, høsten 1991, startet de det første teateret i Skien som ikke har audition for skuespillerne.
– Vi ville starte et åpent og inkluderende teater. Her er det ingen audition og alle som vil vaere med får en rolle i oppsetningen, sier Gitte Engh.
Det innebaerer blant annet at førerhunden Jenny har stått på rollelista sammen med sin blinde eier i en tidligere oppsetning av «Hakkebakkeskogen», og en skuespiller i rullestol har vaert i full vigør på julenissens verksted i «Reisen til julestjernen».
– Lars lagde en trekkoppbil som vi tredde over rullestolen. Vi skal tilrettelegge det vi klarer, og vi kommer veldig langt med det hvis vi vil. Det gjør alle, sier Gitte bestemt.
– Målet er at alle som har lyst skal få lov til å prøve seg på scenen, også er det ingen i Buer som blir sure om man finner ut at «dette var ikke noe for meg». Mange fortsetter imidlertid år etter år. Henrik Berg-Larsen startet her i sin tid og har de siste årene vendt tilbake som regissør. Han gjør en fantastisk jobb med skuespillerne, sier Lars.
Det mener det viktigste er å bygge selvtillit hos de unge skuespillerne og vise at man får til ting med samarbeid.
– Det er bare en bonus at det blir så gode forestillinger av det.
Firkantet organisasjon
Paret innrømmer at de ikke helt visste hva de ga seg i kast med da de startet teateret, med tanke på organisering.
– Vi måtte hente fram noen skjulte talenter, sier Lars.
Nå betegner de BAB som en firkantet, frivillig organisasjon hvor alle har definerte oppgaver innenfor de ulike ansvarsområdene.
– Jeg vet for eksempel at det kommer salgsvakter på lørdag, men jeg vet ikke hvem. Ett menneske kan ikke kontrollere alt, sier Gitte, som er produksjonsansvarlig. Begge understreker at ingenting av dette ville vaert mulig hadde det ikke vaert for samarbeidet og dugnadsinnsatsen fra foreldrene.
Teller ikke så nøye
Lars er pensjonert rådgiver i Statens vegvesen og Gitte jobber til vanlig som førstekonsulent hos Kemneren i Grenland. Lars har to voksne barn fra tidligere og Gitte har ett, og rundt regnet mener de familien deres rommer 12.
– Vi teller ikke så nøye. Vi har sju barnebarn med stort og smått. Ikke alle er våre, men det spiller ingen rolle, sier de.
Gittes bestemor var med å starte Skien barneteater, som etter hvert har blitt til Telemark barne- og ungdomsteater. For Gitte startet teaterinteressen der.
– Jeg begynte da jeg var 10 år, men etter hvert syns jeg det var gøyere bak scenen enn på, sier hun. Sammen driver paret firmaet Teatertips, som produserer forestillinger og arrangementer, som for eksempel
«Vi skal tilrettelegge det vi klarer, og kommer langt hvis vi bare vil. Det g jør alle» Gitte Engh
«Gullhjelmen» på Kapittelberget. Hvordan får de tid til alt?
– Vi prioriterer, og det er mye vi prioriterer bort. Jeg har for eksempel bursdag på denne tiden av året og kan ikke huske sist jeg hadde bursdagsselskap, forteller Gitte.
På skattejakt
Store deler av fritiden går med andre ord til BAB, men livet kan ikke bare vaere teater:
– Vi må gjøre noe annet også, uten ansvar og økonomi, så vi driver med geocaching, forteller de.
For de uinnvidde: Rundt omkring over hele verden ligger det gjemte bokser av ulik størrelse som kan finnes ved hjelp av GPS-koordinater. Målet er å finne og registrere dem ved hjelp av en app eller nettside, i tillegg til å signere loggboken som følger den spesifikke geocachen.
– Vi kommer oss ut, får frisk luft og får ladet batteriene. Vi er ikke blant dem som reiser Europa rundt på jakt etter cacher, men på søndagsturene kan vi godt forflytte oss litt lenger enn naerområdet, forteller de.
Etter søndag blir det nok tid til til caching igjen. Da tar BAB tar en velfortjent pause fram til nyåret.