Radioaktiv karriere
Nobelprisvinneren Marie Curie ble født for 150 år siden. For 110 år siden skrev hun brevet som ble avgjørende for norske Ellen Gleditsch’ karriere.
Ellen Gleditsch ble Norges første spesialist i radioaktivitet. Laeremesteren var selveste Marie Curie, som den 26. juli 1907 skrev følgende til den 28 år gamle Gleditsch:
«Mademoiselle. Etter de meget varme anbefalinger fra herr Bødtker er jeg virkelig helt innstilt på å motta Dem førstkommende oktober i mitt laboratorium. Dersom jeg har virket nølende, er det fordi den plassen jeg disponerer, er meget begrenset, saerlig når det gjelder arbeider i kjemi».
Gleditsch arbeidet på denne tiden som assistent ved Det kjemiske laboratorium i Kristiania, og hadde bedt sin sjef Eyvind Bødtker om hjelp til å skaffe henne en elevplass på Marie Curies laboratorium i Paris. Bødtker sendte Curie et brev der han ga Gleditsch sine varmeste anbefalinger, men fikk i første omgang negativt svar.
– Curie hadde allerede fylt opp alle de ti elevplassene i sitt laboratorium, og hadde ikke plass til flere. En litt morsom historie er at Bødtker skrev tilbake at Ellen Gleditsch var så liten, at hun nok fikk plass, forteller Annette Lykknes. Hun er førsteamanuensis ved institutt for laererutdanning ved NTNU, og har skrevet doktorgrad om Ellen Gleditsch.
– Gleditsch fikk til slutt likevel plassen, ikke fordi hun var liten, men fordi hun hadde bakgrunn som kjemiker, forklarer hun.
De ti andre elevene var fysikere, og Curie trengte en kjemiker til å ta seg av krystallisasjon av radiumsalter.
Apoteker med ambisjoner
Ellen Gleditsch vokste opp i Mandal og Tromsø, som eldst i en søskenflokk på ti. Faren var rektor. Gleditsch tok middelskoleeksamen i 1895, og begynte deretter som laerling ved Svaneapotheket i Tromsø. I 1902 tok hun apotekereksamen, og året etter begynte hun som assistent ved universitetets kjemiske laboratorium. Hun tok examen artium i 1905 og examen philosophicum i 1906, og ble deretter amanuensis ved laboratoriet.
Høsten 1906 skrev Gleditsch sin første vitenskapelige avhandling. Hennes sjef Eyvind Bødtker fikk den publisert i det franske tidsskrift Bulletin de la Société Chimique. Bødtker hadde hatt flere studieopphold i Paris, der han blant annet hadde blitt kjent med Marie Curie. Dette fikk Gleditsch inn på tanken om et opphold i Curies laboratorium. Curie hadde i 1903 fått nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av radium og polonium, og var den fremste forskeren på feltet.
Da Bødtker i 1907 til slutt klarte å skaffe Gleditsch en plass i Curies laboratorium, fikk det ikke bare stor betydning for Gleditsch selv, men også for utviklingen av et norsk forskingsmiljø innen radiokjemi.
Viktige forskingsfunn
Gleditsch arbeidet fem år hos Curie i Paris, først som elev, senere som assistent. Samtidig studerte hun ved Sorbonneuniversitetet, der hun ble universitetsstipendiat i 1911 og fikk lisensiatgraden i 1912. Hun skrev flere avhandlinger i denne perioden. Blant annet viste hun at forholdet mellom radium og uran varierte med alderen på ulike mineraler, noe som la grunnlaget for å datere bergarter. Arbeidene hennes er omtalt i samtidens laerebøker, blant dem Curies egen laerebok i radioaktivitet. Curie var en viktig støttespiller og beholdt kontakten med Gleditsch helt fram til sin død.
I 1913–14 arbeidet Gleditsch ved Yale University i USA. Her klarte hun å finne en metode for å bestemme radiums halveringstid. Oppdagelsen ble lagt merke til, og bidro til å gjøre henne til et kjent navn internasjonalt.
I 1914 kom hun hjem til Norge. Bødtker var blant dem som jobbet for at det skulle opprettes et dosentur i radiokjemi for henne. To år senere ble Gleditsch utnevnt til dosent i radiokjemi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, og bidro hun til å bygge opp et