Dermed er de tre viktigste politiske posisjonene bekledd av kvinner.

Det er alltid en fare at man griper til begrepet «en historisk dag» for ofte. Men det var faktisk en historisk dag for landet i går, da statsminister Erna Solberg (H), etter statsrådet på slottet, kunne presentere Ine Eriksen Søreide (H) som landets første, kvinnelige utenriksminister etter Børge Brende (H), som forsvinner til World Economic Forum.

Dermed er de (historisk sett) tre viktigste politiske posisjonene bekledd av kvinner. Skjønt, tradisjonen med at utenriksministeren er nummer to på rangstigen fravikes av Solberg-regjeringen, der finansminister Siv Jensen (Frp), kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) alle har hatt rang foran utenriksminister Børge Brende.

Norge er imidlertid ikke først i verden med kvinnelig statsminister, finansminister og utenriksminister; ifølge Solberg kan Filippinene, Sveits og Liberia skilte med det samme.

Det er naturlig å vaere mer opptatt av kvalifikasjon enn kjønn. Likevel: Det kan ikke vaere tvil om at makt og posisjoner har vaert – og er – i for stor grad noe som fordeles mellom menn. Vi vil derfor gi honnør til Solberg for hennes bidrag til å velte denne historiske skjevfordelingen.

På denne historiske dagen skriver Porsgrunns Dagblad på lederplass at «det må vaere lov å bruke humor og ironi» etter at Høyre-politiker Gunnar West Sørlie i et møte i utvalg for miljø og byutvikling i Porsgrunn denne uken omtalte to kvinnelige utvalgsmedlemmer som «småpikene». Kongen i statsråd kom langt heldigere ut av det i går enn PD-redaktøren.