Bondemøbler til 700.000 på auksjon
Fire bondemøbler til en antatt auksjonsverdi på 700.000 kroner skal under hammeren i Oslo 24. oktober.
Det et er det oslobaserte firmaet Christiania Auksjoner som står for salget. Møbelet som antas å få den høyeste prisen, 250.000
til 350.000 kroner, er en seng fra Øvre Lynnevik i Gransherad. Det er en rosemalt himmelseng med eierinitilaer, datert 1837. Senga og tre andre møbler er malt av Eiliv Hallvorson Bøen Koglekasine, som levde fra 1810 til 1874.
– Møblene kommer nå fra et dødsbo i Oslo-området, opplyser Jan Tore Seland i Christiania Auksjoner.
– Det er ikke ofte at vi har sengeinnreding i den kvaliteten. Vi har ikke hatt en så fin sengeinnredning for salg før, sier Seland og legger til at de rosemalte møblene er omtalt i verk som kan leses på bokhylla.no.
«Ein målar av rang»
– Eiliv Hallvorson viser seg her som ein målar av rang. Det er visst sikkert også det beste arbeid som er kjendt av Eiliv, skriver Øystein Vesaas i boka Rosemaling i Telemark. De andre møblene er et framskap som er vurdert til mellom 200.000 til 250.000 kroner, et hjørneskap vurdert til 80.000 til 120.000 kroner og et hjørne-hengeskap med en prisvurdering på 100.000 til 120.000 kroner
Et engasjert leserbrev fra som sto i Telen i 1977, forteller litt av forhistoria til møblene fra gården Øvre Lynnevik. Det er auksjonsforretningen som har gitt Varden en kopi av det. Skribenten «Interessert» konstaterer at mens gransheringene arbeider intenst med å bevare bygdekulturen i et framtidig bygdetun, averteres et av bygda s viktigste kulturklenodier i Aftenposten.
«Talende kulturminne»
«Annonsen tar tydeligvis sikte på at en rikmann fra Oslo-gryta skal melde seg som interessert,» står det i leserbrevet. Om rosemalingen står dette: «Det er nesten ufattelig i dag at en vanlig bonde i heller små kår kunne ofre såpass mye på kunstens alter i så trange tider. Dette forplikter generasjonen av i dag til å gjøre hva som gjøres kan for å bevare et så talende kulturminne i bygda. Kulturell utarming av våre bygdemiljø bør stoppes på det velferdsnivå vi befinner oss i dag. Kulturminner er, moralsk sett ikke en generasjons eiendom, men et arvegods som framtida også har krav på å få overlevert, og det i samme stand som vi mottok det.»
Men møblene fra stua på Øvre Lynnevik ble ikke bevart i Gransherad. De ble solgt til oslokanten.
– Har dere fått noen henvendelser fra museer på disse møblene?
– Nei, det har vi ikke, men vi har sendt av gårde noen følere. Det blir spennende, svarer Jan Tore Seland