Vedtak med etterspill
Det er en høyst forunderlig sak Høyre og Frp vil bringe på bane i denne ukes formannskap i Skien kommune, der essensen i bunn og grunn er følgende: Ble det løyet for politikerne i saksdokumentene til hovedutvalget for helse og velferd? Saken dreier seg om bruk av hovedutvalgets såkalte disposisjonsfond, der det står penger som kan fordeles til ulike formål. Det kan ikke vaere tvil om at hvem som får midlene, er en politisk beslutning, all den tid det er hovedutvalget som vedtar.
I saksframlegget til hovedutvalget, som er av det minimale slaget, framgikk det at «det er framkommet to henvendelser» og at «søknadene vil bli naermere redegjort for i møte». Helene Røsholt (H) sier rett ut at «det er direkte løgn i saksframlegget når det står at de har fått henvendelser» og viser til at hovedutvalgsleder Trine Almenning (Ap) bekreftet i møtet at det ikke var kommet søknader eller henvendelser. Almenning bekrefter til Varden at det rødgrønne flertallet hadde funnet to gode formål. Hun avviser at det var løgn i saken, men sier også at «det blir sånn når en bruker ord, at det ikke treffer helt bestandig, uten at det hadde noe å si her».
Formålene som var tiltenkt de 80.000 kronene er utvilsomt gode. Det er vanskelig å vaere mot dem. Det er også et flertalls privilegium å bestemme. Det må man respektere, men man må også forstå at måten man bestemmer på, er minst like viktig. Hvis det er feil i et saksframlegg, er det en alvorlig sak. Det kan man ikke tillate seg. Enhver kan se at saksframlegget til denne konkrete saken ikke har tatt mange minutter. Opposisjonen ba om å utsette saken til neste møte. Det hadde sannsynligvis vaert en god idé.