Havørn - en suksesshistorie
Etter at havørna ble fredet i 1968, skjedde det etter langvarig press fra Norsk Ornitologisk Forening. Økt kunnskap om havørnas og andre rovfuglers rolle i naturen gjorde også sitt til fredning. I dag kan vi nyte Nord-Europas største rovfugl langs det meste av norskekysten.
Fredningen av havørna er en av de største naturvernsuksesser gjennom tidene i Norge. Reetableringer i tidligere ørnerevirer og en generell spredning sørover i områder der den var fravaerende i forrige århundre er et faktum.
Da havørna ble fredet for naermere femti år siden var den utryddet langs kysten fra Hordaland til svenskegrensa, og de sørlige populasjonene var kraftig uttynnet. Det er derfor med et historisk sus vi nå kan konstatere at vi har hekkende havørner langs det meste av Norskekysten, også i Oslofjorden.
Er du heldig har du havørna i naerheten av der du selv bor. Når havørna bestemmer seg for å gå til hekking søker den oftest tilbake naer fødestedet, men etableringer 20-40 mil unna er også påvist.
Den norske bestanden av havørn ble estimert til rundt 1.500 par i perioden 1970-1990. Det nyeste bestandsestimatet for havørn i Norge er på 2.800-4.200 par.
Ientid der vi stadig hører om reduserte fuglebestander, er havørnas opptur verdt å hedre. Rovfugler er i dag respektert som en viktig del av naturen. Et naert møte med havørn vil for mange vaere en opplevelse de husker lenge, og som mange er villig til å betale for å oppleve.
Og for en opplevelse det er å se havørna når den svever høyt på himmelhvelvet, før den stuper ned mot et byttedyr, og fuglens kraft og størrelse åpenbarer seg! Ikke få reiselivsaktører vet å utnytte dette, og naermest kommer man ørnene ved hjelp av en båt og noen fisk man slenger ut til dem.
Norsk Ornitologisk Forening har vaert feltansvarlig for overvåking av havørn i Norge helt siden slike studier ble initiert i 1973 som en del av et internasjonalt samarbeidsprosjekt på havørn. Gjennom «Prosjekt havørn» har vi fremskaffet omfattende kunnskap om havørna i Norge. Ringmerking av reirunger har gitt saerlig verdifull informasjon om arten, og i mange tilfeller har man kunnet følge enkeltindivider frem til de har etablert seg i hekkende par. Over 5.000 havørnunger har blitt ringmerket her til lands.
Datamaterialet viser at voksne fugler gjerne holder til i territoriene sine året rundt. Størrelsene på territoriene varierer en del, og bestemmes blant annet av mattilgang og lokal topografi. Slik regulerer bestanden av havørn seg i takt med ressursgrunnlaget. Havørnas allsidige matpreferanser og evne til å nyttiggjøre seg åtsler er en viktig suksessfaktor. En videre bestandsøkning i Norge vil skje gjennom at havørn etablerer seg i områder der den nå ikke finnes.
Ungfuglene streifer vidt omkring. Havørnene i Norge flytter mest på seg de fire-fem første årene, og da ofte i en sørvestlig retning om høsten, før de drar nordover igjen i løpet av våren og sommeren. Et slikt vandringsmønster kan stemme godt med økende dagslys og god tilgang på mat nordover etterhvert som årets første halvdel skrider frem.
Havørna sees ikke sjelden i anselige flokker, opptil 80 individer er sett enkelte steder. Fenomenet kan knyttes direkte til gunstig mattilgang. Fiskeriene bidrar med sitt. Havørna kalles ofte «Nordens gribb», fugler arten har mye til felles med. I tillegg til fisk og en del sjøfugl finner vi et betydelig innslag av åtsler i dietten. Oteren er en god medhjelper, og i områder med tette bestander av oter, finner havørna mye rester etter oterens måltider. I Porsangerfjorden i Finnmark og Andøya i Nordland er rognkjeks et populaert byttedyr i grunne havområder.