En gang var dette et maktsentrum
Henrik Ibsen var selv overbevist om at han var unnfanget her. Fogdegården Roeid var i sin tid sentrum av Telemark.
Sondre Norheim skal ha besøkt gården, laget ski her og fikk viktig økonomisk hjelp til å reise på skistevne. «Myllarguten», Torgeir Augundsson, spilte på gården, og fikk uventet applaus fra fogden.
Og så var det Henrik Ibsen, som selv var overbevist om at moren hadde et forhold til dikteren og senere stortingsmannen Tormod Knutsen Borgejordet, som tidlig var kontorist ved fogdsgården, og at han var et uekte barn av han. Denne forestillingen var så sterk, at det i 2009 ble gjennomført DNAtester på etterkommerne, og myten ble avkreftet.
Spøkelsesgård
I dag ligger gården forlatt. Den stolte grusveien gjennom velfriserte hager er borte, kratt og gress vokser vilt og det staselige hovedbygget er redusert til en falleferdig spøkelsesgård.
Historiker og forfatter Øystein Morten har søkt seg tilbake til det som var sentrum av Telemark og Norges vugge i den ferske boka «Norske ødegårder».
Roeid er en av ni gårder han presenterer i boken, der han forteller historien til gårdene som har forfalt.
– Det er noe skambelagt over hus som forfaller, og veldig mange har sterke følelser knyttet til hus. Det tror jeg er en ny tendens, som vi ikke så i like stor grad tidligere, sier Morten.
Han har fått hjelp av fotograf Pål Hermansen, som har fanget inn de døende gårdene.
Fogd bygde gården
I 1821 tok fogd Marcus Henrik Florentz over gården, og bygde opp det staselige gårdshuset i empirestil – også kalt keiserstil, og ledende retning tidlig på 1800-tallet.
Den nye fogden vokste opp som foreldreløs, men ble tatt
hånd om av den første fogden i Telemark, Peder J. Cloumann.
Den gang var det øvre Telemark alene som var Telemark, og fogderigården Roeid var det naturlige sentrum.
Fogd Florentz skal ha hatt en alvorlig brist, han var for snill.
Fogden var på den tiden hele «øvrigheta», fra øverste politi, påtalemyndighet og skatteinnkrever. Det var ikke forenelig med å vaere for snill, og ikke få inn nok penger i skatter og avgifter. Forfatter Aasmund Olavsson Vinje skildra vennen slik: «Ein samhug med folket oppe i Telemark, som om de skulle vaere hans egne.
– Vakkert på en grufull måte
– En stor empirebygning som ruver over krattet og gresset. En flott bue av glass over inngangspartiet. Traer vokser oppetter veggene som i et eventyr. Har noen sovet der inne i 50 år?
Slik skildrer forfatter Morten sitt første møte med Roeid, som skal ha vaert ryddet så tidlig som rundt år 800.
Nå er det naturen som igjen er herre på gården, der traer og busker vokser langs veggene bare tiår etter at det bodde folk her.
– Det er noe vakkert over naturen som tar over landskapet igjen, men på en grufull måte, sier Morten.
Han kjenner selv på følelsen av å få ansvaret for en slik familiegård i Numedal. Hovedhuset er restaurert, med verken låver, stall, fjøs eller noen av de tre setrene er i bruk.
– Kjører du gjennom Norge vil du lett oppdage låver som står til forfall, det er det nye kulturlandskapet. Det er mange som meg, som arver bygg vi ikke har bruk for og som vi ikke makter å ta vare på, sier Morten.
Siden 1970 har mer enn 115.000 gårdsbruk blitt lagt ned, og det finnes rundt 30 000 bruk i Norge der ingen bor lenger.
– Det er like mange som århundret etter svartedauden, skriver Morten i boka.
– Kanskje skal de få forfalle, som et bilde på at slik ble det bare, sier Morten.