Verdens første fødselsregister fyller 50 år
Tre millioner nordmenn er blitt registrert i det norske fødselsregisteret siden det åpnet. Nedgangen i krybbedød er en av de største milepaelene.
Ved årsskiftet til 1967 var verdens første nasjonale medisinske fødselsregister på plass i Norge.
Bakgrunnen for opprettelsen var Thalidomid-skandalen som rystet verden noen år tidligere. Tusenvis av barn – også noen i Norge – ble født med alvorlige misdannelser etter at gravide hadde tatt den kvalmestillende medisinen, og helsemyndighetene ønsket bedre oversikt.
Registeret har hatt stor betydning, påpeker Marta Ebbing, fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.
– I registeret fins det data om risikofaktorer, svangerskap, fødsler og om hvordan det går med mor og barn. Dette gir grunnlag for å oppdage faresignaler og utviklingstrekk som har hatt betydning for svanger- skaps- og fødselsomsorgen, sier hun.
Jubileet markeres i Bergen i dag under det årlige statistikkmøtet, der også årets rapport legges fram.
Over 900 dødfødsler i året
Med et tilbakeblikk på fødselsregisterets betydning, trekker Ebbing fram dødfødsler og krybbedød som nøkkelsaker. Det året fødselsregisteret ble opprettet, var 919 barn dødfødt. Det vil si at det endte slik i over 13 av tusen fødsler. I dag er andelen 3,5.
– Ikke alle dødfødsler kan forebygges, og det spørs om det er mulig å redusere dødfødtraten saerlig mer nå. Likevel er det viktig å legge vekt på forebygging, saerskilt ved oppfølging av kvinner med høy risiko, sier Ebbing til NTB.
«Denne siden opp»
Ved hjelp av data fra fødselsregisteret og Dødsårsaksregisteret, ble det dokumentert at det pågikk en krybbedødepidemi på 1970- og -80-tallet.
– Det var mange teorier om årsaken. Men ved hjelp av registrene kunne man gå inn i pasientjournal og se på ulike forhold, og etter hvert fant man fram til dette med mageleie, sier Ebbing.
Helsepersonell begynte å råde foreldre til å legge barnet på ryggen, og bodyer ble delt ut med teksten «Denne siden opp». Snart kunne man se en dramatisk nedgang i krybbedød.
– Før døde nesten 150 barn i året. I dag er krybbedød et helt minimalt problem, fortsetter Ebbing.
Tsjernobyl og svineinfluensa
Strålingen etter Tsjernobylulykken og svineinfluensaen som gikk verden rundt, er eksempler på hendelser som skapte uro blant gravide. Da var registeret utgangspunkt for kunnskapsbasert informasjon.
Bekymringene om at Tsjernobyl-ulykken ville føre til økt forekomst av misdannelser på barn her i landet, kunne feies til side. Og forskere kunne påvise at gravide som hadde latt seg vaksinere mot svineinfluensa, ikke hadde økt risiko for dødfødsel. Det var snarere motsatt.
Fra hullkort til heldigitalt
De første 40 årene var innmeldingene i registeret papirbasert, og medarbeiderne la inn data manuelt i basen. I dag er registeret nesten heldigitalisert.
Tilfanget av data er blitt mye større, og prosessen går langt raskere. Ebbing mener likevel at registeret må sette seg som mål å bli enda kjappere.
– Vi ønsker bedre overvåking når det skjer alvorlige ting under fødsler. Bedre beredskap. Men vi har nettopp modernisert det interne systemet, så jeg er optimistisk, sier hun.
Snus og legemidler
Selv om registeret inneholder mye, ønsker hun seg flere data. Gravides bruk av legemidler – på og uten resept – er et område som mangler. Snusbruk er et annet.
– I 1999, da forskrift om at man kan spørre mor om røykevaner kom, falt det ikke noen inn at snus var en problemstilling. Det burde stått tobakksbruk. Da kunne man kartlagt snus, e- sigaretter, røykeavvenning s plaster– you n a mei t, sier hun.
Fødselsregisteret jobber også med å kartlegge fødsler der mor er født i et annet land, en utvikling som har økt kraftig.
Dessuten har registeret det siste året bedt om ekstra detaljerte data om fødsler som skjer ved keisersnitt. Målet er å få vite mer om praksis rundt keisersnitt her i landet.