Luther - den Hitler siterte mest
Det er uhyre interessant å arbeide med Luther og reformasjonen. Hos noen er han helten og fornyeren av det kristne budskapet. Hos andre det stikk motsatte.
For å vaere helt nøyaktig: Det var når Hitler drev sin hets mot jødene at Luther ble sitert mest. Graham Tomlin, som underviser ved universitet i Oxford sier dette: «Protestantismen var en av nøkkelbevegelsene i overgangen fra middelalderen til den moderne verden.»
Han sier dessuten: «Også den romersk-katolske vurderingen av ham har svingt fra å betrakte Luther som erkekjetteren som splittet den europeiske kristendommen, til en mye mer imøtekommende oppfatning de siste årene, på grensen til å betrakte ham som en av deres egne.»
Få andre av de jeg har lest, har tatt med hvordan Luther omtalte jødene. Mot slutten av sitt liv produserte han et langt og ordrikt skrift som hadde tittelen «Om jødene og deres løgner». På slutten av skriftet oppfordrer han til brenning av jødiske synagoger, hjem og bøker. Jødene bør pålegges en form for livegenskap eller utvises fra landet.
Tomlin kommenterer dette bl.a. slik: «Det er få formildende omstendigheter ved dette. En kan si at han bare gjentar det andre har sagt før han.»
Altså er det grunn til å anta at dette var en allmen oppfatning i den katolske kirke på 1500-tallet og før den tid, og som har levd blant antisemitter til denne dag. Hva med dette?
Da nazistene brente bøker på 1930-tallet, skrev en svensk litteraturprofessor, Fredrik Bøøk, etter et møte i Rikskanselliet i Berlin i 1933 om «de nazistiske bokbålenes rensende kraft». Bøøk var også medlem av Svenska Akademien.
Tomlin sier for øvrig: «Hans ord (Luthers) ble imidlertid flittig brukt av nazistene, og de representerer et kraftig korrektiv til dem som altfor ukritisk vil gjøre Luther til en helt.»
Hvordan oppsto antisemittismen? Enkelt sagt: Jødene hadde drept Jesus. Opp gjennom århundrene har de så fått skylda for bl.a. svartedauen. Hva tusener av dem har vaert utsatt for av drap og tortur, bål og brann, skal jeg ikke gå inn på.
Men det er ett spørsmål jeg i mitt lønnkammer har stilt hundrevis av ganger: Ville Auschwitz vaert mulig uten 1.000 år med kirkelig antisemittisk djevelskap i ulike fasonger? Skal et slikt spørsmål helst ikke stilles i et Luther-år? Eller er det da det passer best? Jeg svarer ja på det siste!