Styrker natur- og miljøvern
Friluftsliv trekker stadig fleire når DNT Telemark fyller 130 år i 2017. DNT Telemark vil styrke friluftslivets og med det natur- og miljøvernets stilling.
DNT Telemark er glad for trendar i samfunnet som syner at stadig fleire er interesserte i å fylle fritida si med friluftsaktivitetar. All erfaring viser at gode opplevingar i naturen og kunnskap om naturmangfaldet stimulerar engasjementet vårt til å ta vare på naturen ved å forvalte naturområda på ein god og berekraftig måte. I tillegg kjem folkehelsegevinsten ved å vera fysisk aktiv inn med full tyngde. Dessutan er det gratis å nytte utmarka i uorganiserte former til friluftsliv i kraft av allemannsretten og den frie ferdselsretten, som er nedfelt i friluftslova.
Guidar og turleiarar registrerer at stadig fleire blir med på turar og andre friluftsaktivitetar både sommar og vinter. I tillegg er det fleire som på eiga hand fyller fritida si med turar og anna friluftsliv nå enn tidlegare. Og på toppen av det heile er det ikkje bare dei store og etablerte natur- og friluftsorganisasjonane som t.d. turistforeninga og jeger- og fiskarforbundet som har aukande rekruttering til tilboda sine.
Ei rekkje ulike lag og organisasjonar, som historielag, grendelag, velforeningar, idrettslag, og til og med kommunane, syter for rydding og merking av stigar og løyper og har tilbod om turar i alle variantar. Årsakene til dette er rimeleg klare: Det er trendy å gå på tur og drive med friluftsliv, både i lågterskelformer og i meir utfordrande og ekstreme variantar.
Kvardagen til mange menneske blir stadig meir stillesitjande og fysisk inaktiv, og trongen til å kome ut og røre på seg blir viktigare. Det er bare røyking som er eit større trugsmål mot folkehelsa enn inaktivitet. På den politiske dagsorden har friluftsliv ei alt for svak stilling, når ein veit at det er den viktigaste kjelda til aktivitetar i fritida.
DNT Telemark vil styrke friluftslivets stilling og betre vilkåra, slik at friluftsliv kan bli ei folkerørsle, både ut frå folkehelseperspektivet, og med bakgrunn i at gode friluftsopplevingar gjer oss meir bevisste på å omgåast og forvalte naturen på ein klok måte.
Ein altfor liten del av anleggsmidlane frå spelemidlane går til friluftsliv. I fjor var andelen nokre få prosent, som da gjekk til turstigar, skiløyper, badeplassar og turhytter. Resten tek idretten stort sett hand om. Det er på høg tid å kome dit at spelemidlar også kan brukast til kunnskapsrelatert stimuleringsarbeid for friluftsliv, slik som turleiing, naturrettleiing, kursverksemd m.v.
I tillegg må kommunane bli flinkare til å regulere inn naere friluftsareal og ta vare på desse. Å nå grupper med stort behov for betring av fysisk og psykisk helse er viktig, og da i alle samfunnslag. Eit naert samarbeid mellom det friviljuge og kommunane vil vera ein nykkjel til å nå dei som treng det mest.
Samhandlingsreforma har sterkt fokus på førebyggjande helsearbeid. Da må det bli synleggjort ved at regjeringa set av tilsvarande ein prosent av sjukehusbudsjetta til å fremje førebygging og fysisk aktivitet gjennom enkle tiltak som friluftsliv. Det vil vera ei god investering i folkehelsearbeidet med ein milliard til å førebygge helse, slik at ein ikkje heile tida treng å reparere.
Det er oss sjølve som har ansvaret for helsa vår, ikkje samfunnet med legar og sjukehus. Friluftslivet skriv ut dei grøne reseptane for oss, i form av aktivitet og minnerike naturopplevingar.