Lovbrudd på lovbrudd

Hva kan – og bør – samfunnet gjøre når personer begår gjentatte lovbrudd og det – tilsynelatende – ikke får noen konsekvens? Det er problemstillingen som danner bakteppet for den kriminelle 34-åringen Varden nylig omtalte. Han er siktet for 82(!) kriminelle forhold, men politiet får ikke varetektsfengslet ham, fordi han er vurdert som strafferettslig utilregnelig. De har ikke lykkes med å få ham tvangsinnlagt.

Ifølge avisens opplysninger nekter den siktede alt han blir tatt for, og vet selv at han slipper unna med det. – Han kan ikke varetektsfengsles og straffeforfølges på vanlig måte fordi rettspsykiaterne mener han sannsynligvis er utilregnelig, sier forsvarer Andreas Nyhaug.

34-åringen er siktet for et bredt spekter av kriminelle forhold, alt fra tyverier fra butikker, innbrudd i bedrifter, tyveri fra beboer på et eldresenter, innbrudd i restauranter og tyveri fra veska til en bussjåfør til trusler, vold og skremmende atferd overfor privatpersoner, butikkansatte, fengselsbetjenter, familie, Nav-ansatte, taxisjåfør, politibetjenter og vektere. En rekke ganger er han pågrepet med våpen på offentlig sted, som lange kniver, tapetkniver, øks og batong.

Det er vesentlig å påpeke at vedkommende er siktet, og ikke dømt. Vi forstår, aksepterer og – ikke minst – forsvarer at både retts- og helsevesen har sine rammer og begrensninger. Det kan imidlertid synes som om noen av disse begrensningene fører til at samfunnet utsettes for fare som kunne vaert unngått. Noen ganger er det behov for, og naturlig, å understreke at slik kan vi ganske enkelt ikke ha det. Dette synes dessverre å vaere et tilfelle i denne kategorien.