300 faerre gudstjenester siste ti år
I løpet av de siste ti årene har det blitt rundt 300 faerre søndagsgudstjenester i Telemark. Flere løser det med samlinger uten prest.
I fjor ble det holdt 2.071 gudstjenester på søndager og helligdager i Telemark. Det er nesten fire søndagsgudstjenester i uken faerre enn for ti år siden.
Neste år blir det faerre. De fem sokna i Kragerø kommune må kutte 14 av 159 gudstjenester, har biskopen bestemt. Siljan, Notodden og Sauherad vil også få redusert søndagsgudstjenester.
For mange kirker
Det er flere grunner til at det har blitt faerre gudstjenester de siste årene.
Prost for øvre Telemark, Asgeir Sele, sier det har vaert naturlig å samle flere gudstjenester i én kirke i et prosti med over 50 kirker.
– Kirkebyggene er viktige historiske bygg, men det er vanskelig å opprettholde gudstjenester i fem kirker i én kommune med rundt 3.000 innbyggere, sier Sele.
Han legger til at gudstjenesteplanen for neste år ikke er lagt.
– Vi får noen endringer i Notodden og Sauherad. Vi mister en 0,8 prosent prestestilling i Notodden, men det vil delvis bli kompensert fra prestestillingen fra Sauherad.
Seks faerre prester
Reduksjoner i prestestillinger i Telemark er hovedgrunnen til at det blir faerre gudstjenester.
I 2007 var det 55,5 prestestillinger i Telemark. I år er det 49,5 stillinger.
Biskop i Agder og Telemark bispedømme, Stein Reinertsen, sier det er de økonomiske rammene fra staten som avgjør om det er nok prester for å opprettholde tallet på gudstjenester.
Enkelte sokn, som Porsgrunn, klarer ikke å holde like mange gudstjenester som biskopen har åpnet for. Andre sokn, som i Kragerø kommune, ønsker flere gudstjenester.
– Vi ser på flere sider ved gudstjenestene når vi lager forordningen, som kapasiteten til prestene, størrelsen på menighetene og tilgjengeligheten, forklarer Reinertsen, som har forståelse for at det kan skape uro og savn, når det blir kuttet søndagsgudstjenester.
Han mener det er positivt at flere i menigheten går sammen om å arrangere felles møter, eller lekgudstjenester, der de ordinaere gudstjenestene forsvinner.
– Vi må ta hensyn til arbeidspresset på prestene våre. Da er det utfordrende å vaere i alle kirkene hver søndag.
Lekgudstjeneste
Kirkeverge i Kragerø, AnneMette Bamle, sier det var uro i de ulike menighetene da det ble klart at de mistet 14 gudstjenester neste år. Åpningen for at det kan holdes «oppbyggelige møter» som erstatning for flere av de tapte gudstjenestene har beroliget noe.
Prost Bente Heibø Modalsli sier tap av gudstjenester kan virke demotiverende på både ansatte og frivillige. Rytmen og frekvensen på samlinger i kirken er viktig for fellesskapet
Det er i dag åtte prester i Bamble prosti, der de betjener flere sokn hver.
– Når vi planlegger gudstjenester, er det viktig at det i hver kommune er gudstjenester i overkommelig avstand, slik at det hver søndag og helligdag skal vaere mulig å kunne delta på en gudstjeneste.
Sist gang biskopen vurderte hvor mange gudstjenester hvert prosti kunne holde var i 2005.
– Kirken er i endring, økonomien i en selvstendig folkekirke vil også i framtida ha sine utfordringer. Nyorganisering av kirken blir nødvendig, og det er mye som ikke er avklart enda. Men det som er sikkert er at gudstjenestelivet er det ingen i kirken som vil gi slipp på. Det kan hende vi må samarbeide litt mere over soknegrensene for å opprettholde kirkegangen hver søndag, sier Modalsli.