Saksøkt av tre ansatte på ett år
På ett år har tre ansatte ved Bjorstaddalen Naering AS saksøkt selskapet for ugyldig oppsigelse. Flere tidligere medarbeidere forteller om konflikter og utfrysing på jobb.
I løpet av ett år har Bjorstaddalen Naering AS blitt saksøkt av tre ansatte. Det kommunale aksjeselskapet har inngått forlik i alle tre sakene. Flere eks-ansatte forteller om alvorlige konflikter på jobben.
É n kvinne og to menn har saksøkt arbeidsgiveren etter konfliktfylte, men vidt forskjellige oppsigelsessaker. Tre søksmål på ett år er mye i et selskap med 26 ansatte. Alle de tre sakene har endt med forlik før de skulle opp i Nedre Telemark tingrett. Trolig har alle de tre saksøkerne fått noen hundre tusen kroner hver for at Bjorstaddalen Naering AS skulle slippe rettssak og offentlig skittentøyvask. Nøyaktig hvor mye penger som er utbetalt er imidlertid hemmelig, og ingen av partene vil si noe om det til Varden.
– Det er et meget godt arbeidsmiljø her, sier Sindre Hauen, som er daglig leder for Bjorstaddalen Naering AS til Varden.
Klagde på ledelsen, ble oppsagt
Det mener ikke er rekke tidligere ansatte som Varden har vaert i kontakt med. De har blitt oppsagt eller valgt å levere oppsigelsen selv etter opprivende konflikter på jobben.
Bjorstaddalen Naering AS ble opprettet i 2014, da driften av det kommunale avfallsanlegget skulle omorganiseres som kommunalt eid aksjeselskap. I tiden etter dette oppsto en rekke konflikter. Flere som hadde jobbet lenge som kommunalt ansatte ble sagt opp eller sluttet selv på grunn av konflikter og det de opplevde som dårlig arbeidsmiljø.
En av oppsigelsene gjaldt en kvinne (47) som hadde jobbet ved avfallsanlegget siden 2007. På vårparten i fjor følte hun seg utfrosset og dårlig behandlet av daglig leder og en annen person i ledergruppa.
– Jeg hadde alltid vaert glad i arbeidsplassen min, men nå gruet jeg meg til å gå på jobb, sier kvinnen.
Hun ba om en samtale med daglig leder om trivsel på arbeidsplassen. Møtet fant sted på sjefens kontor 8. april, og kvinnen hadde med seg sin tillitsvalgte fra Fagforbundet.
Hun fortalte at hun mistrivdes og ville ta opp dette som HMS-sak. Hun mente det var dårlig kommunikasjon på kontoret og hun fortalte at hun følte seg tilsidesatt og ekskludert. Hun klaget også på noe manglende og dårlig arbeidsutstyr. Men hun ble ikke akkurat bønnhørt.
– Sindre Hauen hevet stemmen og sa at «over 50 prosent av det du sier er bare tull», forteller kvinnen.
I referatet er det noe mer nøkternt formulert som: «Han mener at det ikke er hold i alle påstandene».
Ble nedbemannet mens bedriften vokste
Etter dette møtet gikk det bare to uker, så ble hun innkalt til drøftelsesmøte, med beskjed om at arbeidsgiveren vurderte «endring eller oppsigelse av arbeidsforhold». Bjorstaddalen Naering AS var i rask vekst og ansatte stadig flere personer, men sjefen skrev at hun nå risikerte å bli rasjonalisert bort på grunn av omorganiseringer. Hun var den eneste som fikk et slikt varsel, etter det Varden får opplyst.
Hun hadde med seg hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Skien kommune, som sa at det måtte vaere mulig å tilby henne kurs som trengtes for å fortsette i jobben. Konklusjonen ble at partene skulle tenke på det og møtes igjen neste uke.
– Men dagen etter kom sjefen bort og stakk et brev i hånda mi klokka 15.45, deretter gikk han rett ut, uten å si noe, forteller kvinnen.
Hun trodde nesten ikke sine egne øyne da hun leste brevet: «Det er besluttet at din stilling hos oss med hovedansvar på utfakturering og vektoperatør rasjonaliseres bort, og du sies med dette opp fra din stilling i Bjorstaddalen Naering AS».
Nektet å ta imot arbeidsfritak
Tre uker etter at hun hadde klaget på utfrysing og dårlig kommunikasjon med ledelsen, sto hun altså med oppsigelsen i hånda. Hun hadde tre måneders oppsigelsestid, og ble tilbudt lønn uten å gå på jobb i disse tre månedene. Men hun nektet å godta at hun hadde fått sparken, og gikk på jobb som før – rett nok etter å ha hatt fri på mandagen som ironisk nok var 1. mai. Med advokat fra Fagforbundet saksøkte hun arbeidsgiveren for usaklig oppsigelse, og hadde rett til å stå i jobb til saken var avklart.
– Men dagen før sommerferien ble jeg fratatt mobiltelefonen som jeg hadde hatt i mange år. Da jeg kom tilbake fra ferie var pulten min ryddet. Alle private ting var lagt i esker, bilde av datteren min tatt ned, PC-en var satt i en krok. Jeg hadde jobbet med kontoroppgaver, men fikk nå beskjed om å gå og ta ut nytt arbeidstøy og en kost, og gå og feie på privatmottaket. Jeg ba om opplaering i farlig-avfall-håndtering og truckførerbevis, slik alle de andre på mottaket hadde. Det fikk jeg ikke; det var bare kost, spade og slange igjen til meg. Det var ikke en jobb, det var tull og klovneri, sier kvinnen.