Uteliv i naturen og hotell på Gaustatoppen

Mye hyggelig blir sagt om naturen. Det er til og med folk som tar bilder av den og rammet det inne. Malerier har også forekommet. De som følger med på Friluftsmagasinet kan jo si at natur er best på radio, men da må du nok ha lyden ganske høyt. Men det kan tross dette virke som om mange er misfornøyd med naturen. Den får ikke lov til å vaere seg sjøl. Såkalte naturstier klarer seg ikke med bare natur. De skal ha jevnt dekke og kunstig belysning, helt i strid med den store reguleringsplanen som Vårherre en gang i tiden klekket ut. Snart blir det vel lyskryss og rundkjøringer også. Har du omsider kommet deg til en avsidesliggende krok, Gaustatoppen for eksempel, så skal det ikke stå på serveringa. Snart kan det bli høyfjellshotell der også, leser og hører man. I Borgeåsen er det planer om en restaurant. Det får vel holde med hundene som blir tatt med på tur om ikke også ølhundene skal innta idyllen. Snart er det mer liv i ødemarka enn på Handelstorget. Sjansen for å møte skjenkekontrollen på heia er nesten like stor som å møte et lemen. Hvem som er mest hissige av de to rasene vet jeg ikke, selv om vi ser at alkoholbaserte utesteder i Grenland faller som fluer. Vitsen med å dra ut i naturen er jo å ha et rolig sted å spise nista og slurpe i oss litt god bålkaffe, uten kunstig belysning og velmente kaffeselgere. Men nå slipper vi altså bryet med å integrere oss i elgens rike. Det er også blitt en mote å arrangere konserter på avsidesliggende steder. En kan jo lure på vitsen med å bo i en by, når man likevel må reise ut i ødemarka for å oppleve de siste musikalske trender. Kanskje er det på tide å bytte rollene. Byen ut i ødemarka og ødemarka inn i byen. Det snakkes mye om markagrense, men hva med promillegrense i marka?