Året det kan bli så glatt

Omsider ble det litt glatt. For en glede! Selv om det her i fjorden kun var snakk om noen usle morgentimer med skliføre, må vi takke høflig for det vi får av vinterens herligheter. Lenge trodde vi jo at bytting til vinterdekk var helt forgjeves. For det er jo helt typisk at vaeret går imot ethvert dekkskifte. Om høsten betyr det som regel flere uker med varmegrader og i april kommer det et solid snøfall så fort man har lagt bort jekken og ønsket snøklokkene velkommen. «Det er så typisk», kan man si da. Det er som kjent dette uttrykket som gjelder når livet går oss imot. Men det er ikke bare biler som trues av glatta. Mandag morgen holdt jeg på å gå på snørra rett utenfor inngangsdøra, som strengt tatt er en utgangsdør så lenge man går ut av den. Heldigvis hadde jeg akkurat da et lavt tyngdepunkt, men dette kan likevel vaere en anmodning til naboene om å strø i tide. Nå har de i hvert fall fått beskjed. Riktignok naermer man seg broddealderen med full fart, men det hadde vaert greit å bevare den siste snev av 50-årskrisa. Det er med stolthet en stakkar fortsatt trasker rundt piggfritt. Godt for miljøet er det også. Vi kan jo håpe at dette blir året det er så glatt, slik at vinterdekkene kommer til nytte – og vi kan slippe maset fra folk om at det ikke blir noe saerlig snø i år heller. De som klager mest på snømangelen er som regel folk som hevder de hadde tenkt å gå på ski, men som egentlig er glade for at de slipper. De ekte skientusiastene lider i stillhet. Også i skisporet kan det vaere ganske glatt, spesielt med smørefrie ski i oppoverbakke. Og i nedoverbakke går det aldeles for fort for alle som vil beholde helsa.