– Dette er vel ikke nødvendig!
Ildsjel Gunnar Stenstad (67) trekker på skuldrene: – Dette er vel ikke nødvendig.
Omtrent som enhver ildsjel ville sagt det. Felles for de fleste av dem er at de setter alle andre foran seg selv.
– Ja, du har kanskje rett i det, gliser den lune ildsjelen mens han lar verkstedjobbing på TT Maskin i Bø få vaere det inntil besøket fra Varden er over.
– Flere enn meg
Gunnar Stenstad blir satt krus på med nominasjon til Årets Ildsjel.
Fordi han fortjener det, mener innsenderen av forslaget.
– Men det er jo flere enn meg som gjør en jobb, følger han opp.
Fortsatt som en ildsjel ville sagt det.
De har et fellestrekk, disse ildsjelene. De vil alltid vaere i bakgrunnen.
Derfor er de limet i idrettslag, og for Gunnars del er han både oljen og limet i alpingruppa til Skarphedin.
Han bruker fritiden sin på Lifjell, enten det er sommer eller vinter.
Lager snø
– Jeg var der i helgen, for vi er i ferd med å sette opp snøproduksjonsanlegg i den lillebakken, forklarer han.
Derfor kunne han ikke treffe Varden i helgen.
– Det går mye tid i fjellet, men jeg trives med det, forklarer han.
Og med fjellet mener han Lifjell. Men tidligere har det vaert flere fjell i Stenstads historie som dugnadsmann.
– Det startet tidlig. Jeg begynte med alpint ved siden av hoppbakken som lå ved Gullbring. Der laget vi bensindrevet skitrekk, forklarer han.
Altmuligmann
Så var det godt innpå fjellet, noen kilometer på innsiden av Lifjellstua.
– Der laget vi en bakke som vi kjørte i noen år. Det var litt tungvint, for det var to-tre kilometer inn uten vei. Alt er lettere nå, sier han og sikter til alpinalegget på Lifjell.
Etter å ha startet tidlig med alpint som aktiv, gikk han etterhvert over som allmuligmann, ikke bare for Skarphedin.
– Nei, jeg har vaert med å hjulpet til i Skade også. Vi har fortsatt et godt samarbeid, sier han.
Det var allerede tilbake til tiden da Atle Skårdal var ung og lovende.
Han fikk med seg hele oppturen til lundeheringen.
– Det var flere enn Atle, Tom Nygård var også god. Det var en fantastisk god tid, mener han.
Han er mer snakkesalig nå, enn han var tidlig i intervjuet.
– Jeg er ikke komfortabel med dette, sier han.
Komfortabel er han når han får jobbe med kroppen, enten han henger høyt oppe i en mast eller driver med annet fysisk arbeid.
Sosialt
– Det er det sosiale som trekker, for som jeg sa så er det flere enn meg som arbeider, sier han. Nå venter han på kulden. – Vi skal jo lage snø, sier han og skuler opp mot Lifjell.
– Nå er det bart der oppe, men snø blir det, legger han til.
– Hvor mange timer bruker du i løpet av en uke?
– Nei, det har jeg ikke tall på. Det blir mange.
– Og fruen hjemme, er det greit for henne?
– Hun er vant med det, og jeg tror ikke det skal endres. Det er vi ikke vant med, humrer ildsje-