Russ­lands tra­ge­die

Varden - - MENINGER - Pors­grunn Øyvind Me­en Kittil­sen,

Det er 100 år si­den bol­sje­vik-kup­pet i Russ­land.

Val­get den 12. no­vem­ber 1917 ble vun­net av Det so­sia­listre­vo­lu­sjo­na­ere par­ti­et med 370 re­pre­sen­tan­ter. Lenins bol­sje­vi­ker fikk bare 175 av 715 re­pre­sen­tan­ter. Bol­sje­vi­ke­ne kup­pet mak­ten, og da var hel­ve­te løs. Sva­ert få viss­te

hva GULag var før bo­ken til Alek­san­der Sol­s­je­nit­syn om GULag ar­ki­pe­la­go kom på norsk i 1972. Noen had­de fått med seg Ro­bert Con­quest sin bok «The Great Ter­ror» fra 1968, men i det sto­re og det hele var his­to­ri­en om kom­mu­nist­ter­ro­ren i Sov­jet-Unio­nen ukjent for de flest frem til bo­ken om GULag kom på norsk i 1972. GULag er for­tel­lin­gen

om his­to­ri­ens mest om­fat­ten­de slave­leir­sys­tem hvor mil­lio­ner av men­nes­ker døde. Vi snak­ker egent­lig om en GULag-stat in­nen­for sta­ten Sov­jet-Unio­nen. GULag var et vik­tig ele­ment i det sov­je­tis­ke re­gi­mets per­ma­nen­te stats­ter­ror mot be­folk­nin­gen i det tid­li­ge­re Sov­jet-Unio­nen, og ble etab­lert i 1918. Sys­te­met voks­te i om­fang helt til i be­gyn­nel­sen av 1950 åre­ne da det ble sak­te av­vik­let. GULag var en sva­ert bru­tal in­sti­tu­sjon i et used­van­lig bru­talt po­li­tisk­so­si­alt sys­tem. Den tys­ke his­to­ri­ke­ren Man­freds Hil­der­mei­er sier i sitt verk om Sov­jet-Unio­nen at ikke noe an­net re­gi­me i his­to­ri­en har be­hand­let sitt folk så bru­talt som Sov­jet-Unio­nens hers­ke­re (kan­skje med unn­tak av Nord-Korea). Det an­slås at

om­kring 20.000.000 men­nes­ker ar­bei­det som sla­ver i GULag i pe­rio­den 1930–53. Et forsiktig an­slag sier at 4.000.000 men­nes­ker døde i dis­se lei­re­ne som føl­ge av sult, kul­de og ut­mat­tel­se i dis­se åre­ne. Nye GULag ble etter hvert etab­lert i nes­ten folke­tom­me om­rå­der i nord­om­rå­de­ne og i Det fjer­ne østen. Grun­nen til det var at dis­se om­rå­de­ne var ful­le av na­tur­res­sur­ser som olje, stål og kull. Sla­ve­ne ble brukt til å ut­vin­ne kull og stål i mi­ner. En av de sen­tra­le GULag an­svar­li­ge fikk det for seg at si­den bøn­der lik­te å ar­bei­de med jor­den så vil­le de også egne seg til å job­be un­der jor­den. Bøn­der i fan­gen­skap ble av den grunn en av de størs­te grup­pe­ne av sla­ver som job­bet i GULag-gru­ve­ne. GULag-sys­te­mets vel­di­ge eks­pan­sjon

i 30-åre­ne hen­ger sam­men med den førs­te fem­års­pla­nen, og over­gan­gen til en kom­mando­øko­no­mi på slut­ten av 1920-tal­let og i be­gyn­nel­sen av 1930 åre­ne. I and­re halv­del av 1930-åre­ne dis­po­ner­te GULag over fra 1,2 mil­lio­ner til to mil­lio­ner sla­ver. I 1950 åre­ne steg an­tal­let til 2,5 mil­lio­ner sla­ver. Sto­re by­er i dag som No­rilsk, Vork­uta og Komso­molsk be­gyn­te som GULag lei­re på 1930 tal­let. Atom-GULag og Uran-GULAG

er en egen his­to­rie i den­ne sam­men­heng. An­ven­del­sen av GULag­fan­ger i ut­vik­lin­gen av Sov­jets atom­vå­pen og atom­in­du­stri var i be­gyn­nel­sen knyt­tet opp mot at Sov­jet Unio­nen fikk sto­re meng­der uran fra Tsje­ko­slo­va­kia og Øst-Tyskland hvor det hem­me­li­ge po­li­ti­et NKVD drev min­ner med 50.000 tys­ke sla­ver, tvangs­ar­bei­de­re og krigs­fan­ger. Vi vet ikke så mye om atom-GULag og uran-GULag bort­sett fra at dis­se var be­fol­ket av fan­ger som i rea­li­te­ten var døds­døm­te. Sla­ve­ne i dis­se mi­ne­ne ble kalt for smert­ni­ki (= død), og job­bet i de far­ligs­te mi­ne­ne med dre­pen­de strå­ling. Her kan nev­nes en ka­ta­stro­fe fra 1949: 39.000 uran­blok­ker som inne­holdt 150 tonn uran ble fjer­net fra re­ak­to­ren med hånd­kraft, og tu­sen­vis av smert­ni­ki som var satt til det­te ar­bei­det døde. Det sis­te GULag

ble iføl­ge Ann Apple­baum ikke av­vik­let før i fe­bru­ar 1992 da Perm po­li­tis­ke fange­lei­re ble stengt for godt. Vi skal mer­ke oss at det var etter at Sov­jet-Unio­nen had­de opp­hørt å ek­sis­te­re som stat. Den­ne po­li­tis­ke mons­ter­sta­ten

fant noen nors­ke po­li­tis­ke støtte­spil­le­re. Den mest no­to­ris­ke støtte­spil­le­ren i norsk po­li­tikk var na­tur­lig­vis Nor­ges Kom­mu­nis­tis­ke Par­ti (NKP). Sym­pa­ti­ene strakk seg imid­ler­tid langt inn i So­sia­lis­tisk Ven­stre­par­ti (SV). Tid­li­ge­re parti­le­der Erik Sol­heim klar­te imid­ler­tid å luf­te ut dis­se po­li­tis­ke strøm­nin­ge­ne i par­ti­et, og NKP er som and­re kom­mu­nist­par­ti­er i Euro­pa hen­vist til de ka­ta­stro­fa­le po­li­tis­ke eks­pe­ri­men­ters minne­lund.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.