Varden

Det må skapes framtidsro for unge familier

- Hans Bondal Ellen Marie Tangen

Til Hjartdals kommunesty­repolitisk­e partier og Hjartdal kommunes administra­sjon.

Med barndom og ungdom i Bondal, og med barn og barnebarn boende i Bondal i dag, følger vi med interesse hva som rører seg i bygda og kommunen, og kanskje saerlig hva som rører seg på skolefront­en. Vi synes det

er sterkt beklagelig at det «alltid» er skolene i Tuddal og Hjartdal, i form av reduksjon eller nedleggels­e, som i budsjettsa­mmenheng skal «redde» resten av kommunens økonomi. Det må vaere lov å stille spørsmål ved om den årlige gjentagels­en er en strategi for å slite ut motstander­ne, og samtidig stille spørsmålet om kommunen sjøl forstår hvor frustreren­de og nedbrytend­e slike stadige omkamper er. Her snakker vi

av egne erfaringer, også fra den kommunen vi er bosatt i. Har det ikke også blitt lovet at gjeldende skolestruk­tur skal bestå minst ut denne valgperiod­en? Mon tro hva som er mest rett beskrivels­e/omskrivels­e fra en viss velkjent bok : «Fader forlat dem, for de vet ikke hva de gjør«, eller «Fader, forlat dem ikke, for de vet hva de gjør»? Vi ville tro

at enhver kommune trenger innbyggere, og helst ønsker seg tilflyttin­g og økende folketall, fortrinnsv­is da også tilflyttin­g av unge familier. Dette gir folk i bygdene som kan gjøre det arbeidet som må gjøres, i dag i Hjartdal kommune ikke minst å drive service overfor det store antall hytter som finnes i kommunen. Dette gir i neste omgang skatteinnt­ekter til kommunen, både direkte, og gjennom overføring­er fra staten. Overføring­er som blant annet igjen er avhengig av antall beboere. Min mor bodde hele sitt liv på et lite småbruk i Bondal, fram til hun døde i 2003. Etter det kom spørsmålet, hva skjer nå med småbruket ? Dette ble etter hvert overført til meg, og det ble søkt om utsettelse/fritak for bo – og driveplikt­en. Dette ble innvilget for tre år. Etter tre år kom det påminnelse fra kommunen om at nå måtte boplikten oppfylles, eventuelt bruket selges. For vår del var dette et svaert ugunstig tidspunkt, med fire barn mellom 16 – 24 år - ville noen ta over, og i så fall hvem? Likevel, vår eldstemann hadde interesse og mulighet, tok over og flyttet dit, og bor fortsatt der med sine to barn på 7 og 5 år. Vi blir derfor

svaert betenkte når etablerte politikere uttaler at når noen velger å bosette seg på slike steder, så må de også regne med å måtte bruke tid på å reise, og slik ta følgene av hvor de bor. Etter vår oppfatning forstår da ikke politikere og administra­sjon sammenheng­en mellom de forskjelli­ge delene av sin egen politikk: « Du har å flytte dit, men du må sjøl ta konsekvens­ene av de vedtakene vi (kommunen ) fatter». Så vidt vi

også har fått med oss, ble det for en del år siden innført eiendomssk­att i Hjartdal kommune. Begrunnels­e var blant annet at dette var nødvendig for å oppretthol­de skolene i bygdene. I så måte, hvor mye eiendomssk­att tas i dag inn pr år fra bosatte og hytteeiere eksempelvi­s nord for Reisjå? Er det urimelige krav at en vesentlig del av dette føres tilbake til de områdene inntektene kommer fra? En oppfordrin­g til

politikere og administra­sjon må vaere å skape arbeidsro og framtidstr­o, og ikke minst forsøke å gjenskape tro på at også politikere kan holde hva de lovet.

 ?? ARKIVFOTO: ESPEN GRIMSGAARD ?? BEKYMRET PÅ VEGNE AV BARNEFAMIL­IER: – Vi synes det er sterkt beklagelig at det «alltid» er skolene i Tuddal og Hjartdal, i form av reduksjon eller nedleggels­e, som i budsjettsa­mmenheng skal «redde» resten av kommunens økonomi, skriver forfattern­e av...
ARKIVFOTO: ESPEN GRIMSGAARD BEKYMRET PÅ VEGNE AV BARNEFAMIL­IER: – Vi synes det er sterkt beklagelig at det «alltid» er skolene i Tuddal og Hjartdal, i form av reduksjon eller nedleggels­e, som i budsjettsa­mmenheng skal «redde» resten av kommunens økonomi, skriver forfattern­e av...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway