Det må skapes framtidsro for unge familier
Til Hjartdals kommunestyrepolitiske partier og Hjartdal kommunes administrasjon.
Med barndom og ungdom i Bondal, og med barn og barnebarn boende i Bondal i dag, følger vi med interesse hva som rører seg i bygda og kommunen, og kanskje saerlig hva som rører seg på skolefronten. Vi synes det
er sterkt beklagelig at det «alltid» er skolene i Tuddal og Hjartdal, i form av reduksjon eller nedleggelse, som i budsjettsammenheng skal «redde» resten av kommunens økonomi. Det må vaere lov å stille spørsmål ved om den årlige gjentagelsen er en strategi for å slite ut motstanderne, og samtidig stille spørsmålet om kommunen sjøl forstår hvor frustrerende og nedbrytende slike stadige omkamper er. Her snakker vi
av egne erfaringer, også fra den kommunen vi er bosatt i. Har det ikke også blitt lovet at gjeldende skolestruktur skal bestå minst ut denne valgperioden? Mon tro hva som er mest rett beskrivelse/omskrivelse fra en viss velkjent bok : «Fader forlat dem, for de vet ikke hva de gjør«, eller «Fader, forlat dem ikke, for de vet hva de gjør»? Vi ville tro
at enhver kommune trenger innbyggere, og helst ønsker seg tilflytting og økende folketall, fortrinnsvis da også tilflytting av unge familier. Dette gir folk i bygdene som kan gjøre det arbeidet som må gjøres, i dag i Hjartdal kommune ikke minst å drive service overfor det store antall hytter som finnes i kommunen. Dette gir i neste omgang skatteinntekter til kommunen, både direkte, og gjennom overføringer fra staten. Overføringer som blant annet igjen er avhengig av antall beboere. Min mor bodde hele sitt liv på et lite småbruk i Bondal, fram til hun døde i 2003. Etter det kom spørsmålet, hva skjer nå med småbruket ? Dette ble etter hvert overført til meg, og det ble søkt om utsettelse/fritak for bo – og driveplikten. Dette ble innvilget for tre år. Etter tre år kom det påminnelse fra kommunen om at nå måtte boplikten oppfylles, eventuelt bruket selges. For vår del var dette et svaert ugunstig tidspunkt, med fire barn mellom 16 – 24 år - ville noen ta over, og i så fall hvem? Likevel, vår eldstemann hadde interesse og mulighet, tok over og flyttet dit, og bor fortsatt der med sine to barn på 7 og 5 år. Vi blir derfor
svaert betenkte når etablerte politikere uttaler at når noen velger å bosette seg på slike steder, så må de også regne med å måtte bruke tid på å reise, og slik ta følgene av hvor de bor. Etter vår oppfatning forstår da ikke politikere og administrasjon sammenhengen mellom de forskjellige delene av sin egen politikk: « Du har å flytte dit, men du må sjøl ta konsekvensene av de vedtakene vi (kommunen ) fatter». Så vidt vi
også har fått med oss, ble det for en del år siden innført eiendomsskatt i Hjartdal kommune. Begrunnelse var blant annet at dette var nødvendig for å opprettholde skolene i bygdene. I så måte, hvor mye eiendomsskatt tas i dag inn pr år fra bosatte og hytteeiere eksempelvis nord for Reisjå? Er det urimelige krav at en vesentlig del av dette føres tilbake til de områdene inntektene kommer fra? En oppfordring til
politikere og administrasjon må vaere å skape arbeidsro og framtidstro, og ikke minst forsøke å gjenskape tro på at også politikere kan holde hva de lovet.