Det man angrer på når livet snart er over
Hjelpepleieren har jobbet med hundrevis av døende mennesker. Her er hva de angret på før de gikk bort.
1. Jeg skulle ønske jeg hadde levd et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg. 2. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt. 3. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine. 4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine. 5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv vaere lykkeligere.
De fem punktene over er hentet fra boka «The Top Five Regrets of the Dying», som ble utgitt i 2011. Boka gjorde dypt inntrykk på mange, og fikk oppmerksomhet verden rundt.
Forfatteren er den australske hjelpepleieren Bonnie Ware, som fant fem gjennomgående temaer døende angret på at de gjorde eller ikke gjorde i livet.
Her hjemme i Telemark kan kreftsykepleier og fagkoordinator ved Lindrende enhet på Skien Helsehus, Ulla Johannessen, gjenkjenne noen av de samme funnene. I over ti år har hun fulgt mennesker på deres siste fase av livet.
– Punkt nummer to, det med å angre på at man jobbet for mye, det kjenner jeg igjen - spesielt hos menn.
Relasjonene som ikke ble naere nok
– Ofte handler angeren over å ha jobbet for mye om at man ikke fikk naer nok relasjon til familien sin, kanskje spesielt barna sine, sier Johannessen.
Hun har også vaert borti flere eksempler på det siste punktet, om å la seg selv vaere lykkeligere.
– Det er mange som har utsatt å realisere planene sine til en pensjonisttilvaerelse de aldri får oppleve, og som angrer på at de ikke gjorde det da de hadde muligheten. Det kan for eksempel handle om en reise de drømte om, sier hun.
Hun forteller at mange endrer synet på de viktige tingene når døden naermer seg.
– Det er individuelt hvordan mennesker opplever møtet med døden, men mange blir mer opptatt av de store spørsmålene, sier hun.
Forsoning med livet
I år har lege, forfatter og foredragsholder fra Oslo, Audun Myskja, gitt ut boka «Jeg skulle ha sagt at jeg elsker deg». Han har skrevet utdrag fra dype samtaler han har hatt med mennesker som er i siste fase av livet.
Myskja fant imidlertid ikke like mye anger som Bonnie Ware hevder å ha funnet.
Myskja spurte direkte om det var noe de angret på, men opplevde at pasientene og intervjuobjektene beskrev en forsoning med livet de hadde levd, mer enn at de angret. Og at de snarere angret på ting de ikke hadde gjort, enn feilene de begikk.
– Det er også mitt inntrykk, at mange til slutt klarer å finne en ro med livet de har levd, sier Ulla Johannessen.
Hva kommer vi til å angre på?
Relasjoner mellom mennesker får ofte en viktig posisjon for de døende, forteller hun videre.
– For mange er det viktig å ikke ha noe uoppgjort med andre. Det gjør også vondt for døende med konflikter mellom andre i familien, som gjør at man ikke får samlet alle i samme rom en siste gang, sier hun.
– Hvilke trekk ved samfunnet og kulturen vår i dag kan vi komme til å angre på senere, tror du?
– Det er et vanskelig spørsmål. I dag får vi mange inntrykk via sosiale medier og andre kanaler. Det er en annen streben etter det perfekte livet i dag. Kanskje vil man se på det som meningsløst at man brukte så mye tid på det når livet naermer seg slutten?
Varden har spurt fire tilfeldige personer hva de ville gjort annerledes, om de fikk sjansen. Les deres historier om livet og valgene de tok på de neste sidene.