Frps – og Hagens – håndtering av Nobelsaken fortjener, i alle tilfeller, ingen pris.

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør

Den nokså elleville såpeoperaen om Carl I. Hagen og hans kandidatur til Nobelkomiteen fortsetter med stadig nye episoder. Av hensyn til Nobelkomiteen og – ikke minst Hagen selv – bør denne avsluttes så raskt som mulig. Frp har nominert den tidligere partinestoren som fast medlem i Nobelkomiteen, men dette valget møter stor motstand. Med svaert god grunn. Hagen er vararepresentant til Stortinget. Det er alene mer enn god nok grunn til å avvise Hagens kandidatur.

Det siste Nobelkomiteen trenger, er medlemmer som er egnet til å svekke komiteens uavhengighet. Det burde vaere helt unødvendig å minne om hvilke konsekvenser det fikk da Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris. Hvor det var – og er – helt sentralt for norske myndigheter å understreke komiteens og prisens uavhengighet.

Carl I. Hagen synes imidlertid å vaere så oppsatt på å få det gjeve vervet at han nå har varslet stortingsgruppen om at han vil trekke seg fra vervet som vararepresentant. Den politiske ringreven og veteranen Hagen burde vaere den første til å vite at dette er en idé som er nesten like dårlig som at han skal sitte i Nobelkomiteen. Grunnloven kan neppe misforstås når det heter at «den som blir vald til representant, har plikt til å ta imot valet».

Det sørgelige med denne saken er ikke at Hagen river ned sitt politiske ettermaele i rekordfart, men at Frp kunne – på svaert mange måter – fått full uttelling dersom partiet hadde valgt Kristian Norheim fra Siljan, hvis forutsetninger for å bekle vervet er svaert gode. Frps – og Hagens – håndtering av denne saken fortjener, i alle tilfeller, ingen pris.

Tom Erik Thorsen Sjefredaktør