Da dei fyrste bilanekom til Telemark
Den fyrste bilen kom til Telemark i 1901. Kong Haakon hamna i grøfta da han tolv år seinare var på offisielt besøk til Skien.
Telemark har ei spennande bilhistorie. Alt i 1870 var det planar om sjølvgåande køyretøy i fylket. Ingeniør William L. Rode søkte formannskapet i Bratsberg amt om å bruke eit landevegslokomotiv i Telemark. Rode tenkte seg slik transport på «Flaavandsveien» og mellom «Toke og Kiil eller Kragerø». Formannskapet gav løyve til dette, men det blei med søknaden.
Hans Torgersen Vestby køyrde i oktober 1894 frå Strømmen til Kristiania med eiga maskin. Bilen var den fyrste eller andre i Noreg med forbrenningsmotor. Men den fyrste bilen som trilla inn i Telemark, var ein einsylindra Wartburg i 1901. Bilen blei nytta til forsøkskøyring rundt om i Noreg. Det fortel Knut Ottersen i boka «Bilhistorie fra Telemark» som kom ut i 2015.
Testa vegane
Føremålet med denne bilkøyringa var å teste vegane. Det var amtsingeniør Søren L. Grung som utførte prøvene, og han fortalde til Varden at forsøka var svaert vellukka. To år seinare var Grung på farten igjen, blant anna for å sjekke krav til vegbreidde. Dette ville nemleg ha innverknad på om vegen mellom Notodden og Tinnoset skulle vere fire eller fem meter breid. Vegdirektør Krag meinte at forsøka var vellukka. Han trudde at det kunne kome bilruter mellom Notodden og Tinnoset samt Årnes– Seljordsvatnet. Den spådomen viste seg å slå til.
I 1905 køyrde ingeniør Sigurd Clouman bil i Vestfjorddalen og på Rjukan. Bilen tøffa opp Maristigen – dette året var det berre 45 bilar i heile Noreg. I 1906 passerte Clarin Mustad den sørlege delen av fylket med bil på veg frå Kristiansand til Kristiania, og året etter trilla Hydro-direktør Sam Eyde rundt i ein raud Mercedes. Han bruka den blant anna under besøket til kong Chulalangkorn av Siam (Thailand) i 1907.
I boka «40 år med folk og biler i gamle Holla» skriv Nils Garmo og Per Bernt Tufte at denne Mercedesen truleg var den fyrste bilen som høyrde heime i Telemark.
Opp med farten!
Bilkøyring blei stadig meir aktuelt. SkienTelemark Dampskibsaktieselskab søkte i oktober 1907 om å auke farten på vegane frå 15 til 30 km/t. Selskapet meinte at saerleg rutene Notodden-Sauland-Hjartdal og ÅrnesSeljordsvatnet var eigna for slik fart. Selskapet ville starte korresponderande båtruter. Amtmannen følgde dette opp.
I 1909 blei det starta bilrute frå Kragerø til Tørdal og mellom Kragerø og Stathelle. Året etter vart Fyresdal Automobillag stifta. Tyskaren Paul Wagner køyrde den fyrste bilen dit frå Arendal. Dette året sette også Skien Automobilselskap i gang med rute til Ulefoss.
Måtte leie hestane
Hollasokningen Jørgen J. Jøntvedt starta i 1911 rute mellom Årnes brygge og Ulveneset ved Seljordsvatnet. Den svenske bilen av merket Tidaholm blei lokalt kalla «Anderson».
Jøntvedt måtte be bøndene i Seljord om å leie hestane forbi bilen fleire gonger, slik at dei skulle bli vant med denne nykomlingen. Det var stor skepsis mot bilkøyring i både bygd og by. Tidleg på 1900-talet måtte ein søkje om slik ferdsel. Den 15. juli 1911 fekk kammerherre D. Cappelen lov til å køyre automobil frå Oslo til Ulefoss, og 23. august sa heradsstyret i Holla ja til at han kunne passere Haeglandsveien.
I 1912 kom ei motorvognlov med meir einsarta reglar for heile landet. Vegdirektoratet har komplett arkiv over bilar som er registrerte etter 1. april 1913.
Under fyrste verdskrigen steig talet på bilar kjapt. I 1916 var det 32 personar i Skien som betala avgift for privat motorvogn. Fem år seinare var det 700 bilar i fylket, og i 1925 hadde talet passert 1.000, framgår det av boka til Garmo og Tufte.
Kongen i grøfta
Bilhistoria frå Telemark byr òg på muntre soger. Det vart dramatikk da kong Haakon skulle opne Fylkesmuseet i Skien i 1913. Ei øydelagt fjaer i styresystemet på den kongelege vogna skapte trøbbel. Klokka 15.45 hadde Kongen passert Larvik. I Porsgrunn var gatene fulle av folk som ville helse på majesteten. Den eine timen etter den andre gjekk, utan at det kom nokon kongeleg doning. Folk vart nervøse. Klokka 19.05 kom beskjeden frå Langangen om at «Kongens automobil skal vaere gaat i grøften».
Statsminister Gunnar Knudsen sende bod til bakarmeister N. J. Fredriksen i Skien om å hente Kongen. Varden skreiv at «Bakermester Fredriksen blev saaledes situationens herre». Han gjorde klar den flotte bilen til kongeleg køyring og drog av stad klokka 18.45. Under to timar seinare var det kongelege følgjet vel framme på Borgestad. I naerleiken av Eidanger skal følgjet ha møtt ein hest som ikkje kom av flekken, noko kongen skal ha mora seg over.
Soga seier at Fredriksen spurde kongen om følgjande da han sette seg i bilen: «Hvorledes ønsker Deres Majestet å kjøre?» «Kjør som De vil, bare ikke i grøften», svara kongen. Kjelder: Knut Ottersen: Bilhistorie fra Telemark, Nils Garmo og Per B. Tufte: 40 år med folk og biler i gamle Holla, Øistein Bertheau og Trygve Krogsaeter: Bilen kommer til Norge, bind I