Savner realitetsorientering
Vern om Grenland har ett mål, det er at det ikke skal komme et deponi for behandlet farlig avfall til Brevik. NOAH må akseptere at det er motstand mot prosjektet. Til tider er imidlertid argumentene deres så tilpasset dette målet, at debatten dessverre ikke blir basert på fag og realiteter.
Sist ut er Bård Stranheim og Thor Kamfjord i sitt innlegg «Fakta som ikke går inn». Der hevder de to at det finnes tilgjengelige teknologier for gjenvinning av flyveaske og at deponibehovet derfor «reduseres dramatisk». La oss ta en faktasjekk.
Når du og jeg kaster restavfallet vårt, ender det og annet naeringsavfall til slutt i et forbrenningsanlegg. Ved forbrenningen av avfallet blir det frigjort betydelige mengder energi som kan brukes. Dette er energigjenvinning. Partikler i røyken fra forbrenningen samles i filtre i skorsteinene og har derfor fått navnet flyveaske. Denne flyveasken blir definert som farlig avfall og er utfordrende å gjenvinne. Derfor blir den, med noen få unntak, behandlet og deponert trygt og forsvarlig.
De seneste 20 årene har det blitt lagt ned mye arbeid i å forsøke å gjenvinne flyveaske. En av disse gjenvinningsmetodene er å ekstrahere og gjenvinne tungmetaller, som utgjør opptil tre prosent av flyveasken. Eksempler på selskaper som har jobbet betydelig med et slikt konsept i mange år er: RGS90 (Watec), Stena (Halosep), BHS (FLUWA), Renova og Gøtaverken.
Et av forskningsprosjektene Stranheim og Kamfjord viser til i sitt innlegg, er et nystartet prosjekt som nå gjennomføres av telemarksbedriften OiW/Norsep. La oss si det tydelig: det er flott at det forskes, og vi ønsker oppriktig OiW lykke til. Et av hovedmålene for prosjektet er å gjenvinne tungmetallene fra flyveasken, altså inntil mellom to og tre prosent av asken.
Det Stranheim og Kamfjord ikke gir et svar på, er hva som skal skje med de resterende 97 til 98 prosentene av den opprinnelige flyveasken. Svaret er at med den gitte teknologien må restflyveasken deponeres. Deponeringsmengden reduseres altså ikke «dramatisk», men i beste fall med mellom to og tre prosent. Det finnes i dag ikke noen anlegg for behandling av farlig uorganisk avfall som i industriell skala gjenvinner tungmetaller fra flyveaske. Stranheim og Kamfjord viser til et anlegg i Sveits, men det er et enkeltstående forbrenningsanlegg (Zuchwil).
Vi har snakket med sveitserne selv. De klarer riktignok å gjenvinne tungmetallet sink fra flyveasken, men det er med en omfattende tilleggsprosessering og dette er økonomisk gjennomførbart kun fordi Sveits har helt spesielle regler for avfall som ingen andre europeiske land har. Behandlingen er svaert kostbar og det er i hovedsak staten som tar regningen. Slik regelverket er i Norge og resten av Europa i dag, er ikke en slik gjenvinningsløsning gjennomførbar. Hovedpoenget er uansett at også sveitserne må deponere over 97 prosent av den opprinnelige mengden med flyveaske.
Vi er enige med Stranheim og Kamfjord i at framtiden for farlig uorganisk avfall vil bli et gradvis skifte fra 100 prosent deponering til en viss andel gjenvinning. Alle som jobber i NOAH er stolte over å forsøke å lede an i denne utviklingen. Samtidig er det i all overskuelig framtid et behov for trygg deponering av uorganisk farlig avfall fordi avfall med miljøfarlige stoffer som for eksempel kvikksølv ikke skal gjenvinnes. Dette prinsippet er helt i tråd med myndighetenes krav og forventninger.
Alt snakk om gjenvinning til tross, Vern om Grenland anbefaler likevel varmt at det nye deponiet skal legges til Raudsand, og ikke til Brevik. Raudsand-prosjektet vil bli en type deponi som er bygget på det samme barrierekonseptet som NOAHs konsept. Det er deponering i fjell og under havnivå. Det samme konseptet som Vern om Grenland og Norges Miljøvernforbund anmeldte oss for. En anmeldelse som ble henlagt med begrunnelse i at det foreligger ingen grunn til å starte etterforskning.
Konklusjonen er at Stranheim og Kamfjords mektige argumentasjon for gjenvinning og mot deponering ikke gir det hele bildet eller tar hensyn til realitetene. Veien videre til å støtte et deponi i Raudsand mangler en rett kjølvannsstripe.