ANDEJAKT: ADEL FORPLIKTER, ELLER?

Det heter at fint folk og adel forplikter. De skal vaere en rettesnor for alle oss andre, som ikke alltid visste hvordan vi burde te oss.

Nåvel, i tilfellet godseier Løvenskiold i Skien med utsetting av ender uten annet formål enn å forlyste dem som synes det er ypperlig tidsfordriv å skyte tamfugl, er jeg usikker.

Saken har vakt oppsikt helt inn i Stortinget. Forhåpentlig betyr det stans for det man kan kalle en aldeles usmakelig, frastøtende variant av slikt som i århundreder har vaert den populaereste form for fri-

tidssyssel hos de fornemste - jakt.

Siden vi hverken har hatt lyst eller anledning til å dyrke denne saeregne art av naturopplevelse, har vi problemer med å fatte hva slags glede man får ved å fyre løs på i alle fall havtamme, bevingede vesener. Fjaer og dun vil stå som en sky rundt skapningene som ikke har fått utvikle sunn frykt for mennesker.

De velhavende har alltid vist stor oppfinnsomhet i å skaffe seg og sin omgangskrets tidtrøyte som hever seg over allmuens prosaiske sysler.

Det har de stort sett fått drive med i fred for nysgjerrige blikk. Men når det nå er avslørt hvordan enkelte leker seg med liv og død i den frie natur, fritt for fauna og fugleliv i det minste, uten annen hensikt enn å lage morskap for de bolde «jegerne», trenger vi vettuge myndigheter som setter foten ned for utskeielsene. Her går dessverre «finfolket» i bresjen med alt annet enn eksempel til etterfølgelse.