Avhør i kassa på butikken

Matbutikker en nødvendighet for å oppnå den tiltrengte og ønskede tilførsel av surkål, fisk og andre nødvendigheter. Men vi slipper ikke alltid billig unna i kassa. Og da tenker jeg ikke bare på prisen, men på tiraden av spørsmål som den gjengse kunden må gjennom. Matinnkjøp er blitt som et avhør. Heldigvis er alle i kassa blide, så det går greit. Men noe skal man da ha og skrive om her i spalta.

Det er noen butikker der du ikke kan forsyne deg med poser selv. Så da lurer betjeningen på om man har behov for pose eller fire. Og det har man som regel, siden de spør så pent og siden det er vanskelig å baere alt i bare nevene. Riktignok er det mange som tar med seg egen pose, men da må de altså huske på det, og det er jo ikke så lett.

I noen butikker er neste spørsmål om du er medlem. Da gjelder det å redegjøre for sin status sånn på stående fot. Siden undertegnede er medlem av minst mulig, må jeg nok svar nei på det spørsmålet. Til sist blir det ymtet frampå om det er aktuelt med kvittering. Det skjer etter at de i kassa har studert varene og konstaterer at «katten skal få mat i dag også, ser jeg». Også på kvitteringsspørsmålet blir det et rungende nei. En ganske så negativ kunde, her altså. To nei og bare ett ja. Det gjelder å vaere våken og hele tiden svare korrekt på alle spørsmålene. Verst er det på bensinstasjoner der de enten spør om det skal vaere en bilvask eller en bolle i det man skal betale for bensinen, avisa, eller pølsa. Men hvis du kjøper en pølse, er det vel ikke nødvendig med en bolle. Ikke engang med rosiner. Det er dette som butik- kene kaller bonussalg. Hos frisøren kan du på samme måte få tilbud om den nyeste sjampoen. Som regel hjelper den mot flass, men ikke mot håravfall og hentesveis. Åpenbart.