Svanstul - setra med
Svanstul er det populaere tur- og hytteområdet for folk i Grenland. Setra kan ha tradisjonar frå før 1350.
– Det finst ikkje bevis, men det kan ha vore seterdrift på Svanstul før Svartedauden. Dette burde ein få undersøkt, seier lokalhistorikar Thorbjørn Wahlstrøm til Varden. Saman med Helge Markussen skreiv han praktboka «Til stuls på Sauheradfjella» som Sauherad Historielag gav ut for fire år sidan. Den boka er hovudkjelda for opplysningane i denne artikkelen.
Fyrste dokumentet
Svanstul høyrde opphavleg til dei seks gardsbruka i Gvåla-grenda i Sauherad. Det samla arealet til setra er på 10.620 dekar. Fyrste dokumentet knytt til denne stølen er frå 1696. Da selde Ellev Jønsi, Vetle Andengaard, Ole Skjellaug, Nils Olsen og Ryntvedt 1/4 av Svanstul skog med mark, fiskevatn og beiterett til borgarmeister Peter Baad i Skien. Skøyta på handelen er frå oktober året etter.
For kring 250 år sidan blei det bygd ei stove på Svanstul. Magne Kortner skriv om dette i boka si om Sauheradfjella. Truleg vart busetjinga på den avsides plassen kortvarig.
Løvenskiold overtok
Det har vore vanskeleg å skaffe informasjon om eigarforholda, ut over kjøpet til borgarmeister Baad, før Severin Løvenskiold kjøpte «Svanstul Skov» i 1808.
Året etter var det seks eigedommar som hadde rettar på Svanstul, men under siste verdskrigen blei to av rettane til den eine Gvåla-eigedommen (gnr. 6/bnr. 1 1) selde til Løvenskiold.
Løvenskiold eig også i dag Svanstul, men nokre av gardane frå Sauherad har framleis rettar knytt til beite og stølsbuer.
Dette er husa
Den gamle setra har fire hus – Flåtinbua, Ryntveitbua, Sundebua og Taerudbua. Sistnemnde blei sett opp på akkord under andre verdskrigen – men det vart visstnok utkome for tømrarane Nils Tangen og Arne Slaaen. Dei sat igjen nemleg med ei timeløn på 21 øre da jobben var gjort. Tømrarane prøva å få ei betre ordning med oppdragsgjevaren, Kittil Lindheim (1898-1964), men han meinte at ei avtale var ei avtale.
I 1956 brann Taerudbua ned i løpet av to timar. Budeie Gudrun Flåtin og den vesle sonen hennar, som båe låg og sov, kom seg ut av den brennande huset, etter at Gunda Kaasin varsla om brannen. Sistnemnde mista alt ho eigde i dramaet og flammehavet.
Med som 11-åring
Gunda Kaasin (1902–1973) er utvilsamt ein av profilane frå stølsdrifta på Svanstul. Som den eldste av tolv sysken måtte ho tidleg ut i arbeid. I 1923 fekk ho ein son utan å vere gift, i seg sjølv ei vanskeleg sak for over 90 år sidan. Ho starta seterelivet som budeie på nabosetra Fjellstul i 1941. Ti år seinare kom ho til Svanstul. Her vart ho den siste budeia fram til drifta tok slutt i 1963.
Budeia var i eldre tider den sentrale personen på setra. Ho hadde ansvar for ei rad oppgåver – mjølking, omsorg og stell av dyra samt passe på at dei firbeinte ikkje forsvann i fjellet. Produksjon av smør, ost og prim var andre oppgåver. Mange gonger var budeiene heilt åleine om den krevjande jobben.
Ville handle
I krigsåra var det mange folk frå Skien og Gjerpen som besøkte stølen. Dei ville kjøpe smør, fløyte og andre produkt som var mangelvare i dei mørke krigsåra.
Mange hadde også behov for overnatting, og budeiene avviste aldri gjester som ønskte overnatting for ei natt eller to.
Starta grytidleg
Nettopp Gunda Kaasin tok imot trekløveret Torbjørn Kaasin, Johannes Roligheten og Jon Ingebretsen da dei kom til stølen ved St. Hanstider i 1952. Sistnemnde var da berre 11 år gammal.
– Me kom frå vestsida av Sauarelva og drog heimanfrå i 05-tida om morgonen. Dyra vart frakta over elva i kabelferje naer Farvollen. Der var det vel plass til sju–åtte kyr i gongen, minnest Jon Ingebretsen, sauheringen som flytta til Kviteseid for mange år sidan.
Han tippar at dei hadde med seg kring 20–25 dyr på denne buferda.
– Eg trur me var framme seint på ettermiddagen, så flyttinga av dyra tok nok 1012 timar. Me blei over til neste dag, seier Ingebretsen som fortel at sommarstid blei det mange turar tilbake til denne stølen.
Budeia var frå nabogarden hans heime ved Sauherad prestegard. Jon Ingebretsen minnest Gunda Kaasin som ei blid og triveleg kvinne som tok vel imot folk. Sat der i 30 år Ein annan profil er Mari T. Våla (18991991). Ho heldt til på Svanstul i heile 30 somrar. Ho var kjend for å ha svaert godt lag med dyra, og det vert sagt at kyrne hennar kom tilbake til setervollen kvar einaste kveld. Den ugifte kvinna, som alltid gjekk med kvitt skaut, var svaert kristen, men svaert tolerant. Ho song ofte religiøse songar.
I stølsboka til Sauherad Historielag blir det vist til at mange har gode minne frå dei passerte Våla-fjøset og høyrde budeia song under mjølkinga. «Blott en dag» var favorittsongen hennar.
Svanstul var ein viktig del av livet for den dugande budeia, og derfor blei det ei stor oppleving for henne da ho kome tilbake til setra i 1985, 86 år gammal. Mange gode opplevingar frå eit svaert aktivt seterliv dukka opp på denne sommardagen.