Med kroppen som lerret
Det hender jeg merker at folk stirrer på meg. Når jeg snur meg og ser på dem, stirrer de bare enda mer. Men det er mest eldre og barn, sier Ida Omdal (29).
Ida Omdal er i ferd med å gå tom for ledig hud. Hun har tatovert en hel livsfortelling på kroppen. I Telemark er tattoonaeringen i vekst, med flere studioer i Skien, Porsgrunn og Notodden.
Ida begynner å gå tom for ledig hud. På brystet har hun stjerner og en diger diamant. Ryggen rommer alt fra blomster til hodeskallen av en steinbukk – og et portrett av bestemoren hennes som døde for snart to år siden.
– Bestemor var best; hun var liksom bestemor for alle, sier Ida.
På armer og skuldre har hun store øyne, fargerike monstre og en fristende iskrem. Tegningene fortsetter nedover hendene. Til og med fingrene er tatovert, og inni håndflaten har hun tatovert inn «High 5».
Ansiktet er heller ikke fritt for blekk. I venstre tinning har Ida fått skrevet «Milly», med et rødt hjerte på kinnet under.
– Milly er datteren min, sier hun med stolthet i stemmen.
I høyre tinning står det «13», som er årstallet veslejenta ble født.
– Nå er det bare knaerne og rumpa som er ledige, men jeg skal ha tatoveringer der også. Jeg har bestilt time, forsikrer hun med en veldig smittende latter.
Mange av de tidligere tatoveringene fikk hun hos en kjaereste som var tatovør, men denne gangen skal hun under nålene på Extinct Tattoo i gågata i Skien.
Fra sjømenn til «alle» menn og kvinner
Så sent som på 1970-tallet var det nesten bare sjømenn som hadde tatoveringer i Norge. Mange hadde tatt dem på landlov i Hamburg, Rotterdam eller andre europeiske havnebyer. I dag er det blitt vanlig blant menn og kvinner i de fleste samfunnslag. Det finnes ikke noe eksakt tall på hvor mange nordmenn som har tatoveringer, men kvalifiserte anslag sier 10–15 prosent av befolkningen.
Tatovering er altså en ny trend i Norge, men samtidig et veldig gammelt fenomen. Ismannen Ötzi som levde for 5300 år siden, men som ble funnet i 1991 på en isbre i Italia, hadde flere tatoveringer på kroppen.
Det er også funnet tatoveringer på over 3000 år gamle egyptiske mumier. Mange tror at vikingene pleide å tatovere seg, men det finnes ikke beviser for det.
– Det er ikke funnet lik fra vikingtiden som er så godt bevart at huden er intakt, skriver forskning.no.
Det aller første tatoveringsstudioet i Norge åpnet i Oslo på begynnelsen av 1970-tallet, forteller religionshistoriker Siv Ellen Kraft i boka «Den ville kroppen». Den beryktede Hells Angels-mannen Torkjell Alsaker sto bak studioet. Det første godkjente tatoveringsstudioet i Oslo kom i 1982, men ennå skulle det ta mange år før det kom noe i Telemark.
– Jeg skal inspisere deg i dusjen
Forfatteren Jon Michelet har skrevet om de fleste sider av sjømennenes liv – også om tatoveringer. Selv reiste han til sjøs før han var myndig, og fikk klar beskjed fra moren: «Du må love meg at du ikke tatoverer deg, Jon.»
Hun forsikret sønnen om at hun ville inspisere ham – i dusjen – når han kom hjem. Førstereisgutten Jon sto utenfor tatoveringssjappene og kjente fristelsen til å gå inn, men mors ord surret i hodet. Historien fortelles i forordet til boka «Norske sjømannstatoveringer».
For moren til Jon Michelet handlet det mye om at tatovering var uttrykk for tilhørighet til en samfunnsklasse hun ikke ville at sønnen skulle bli en del av, tror Michelet. Dessuten var ikke alle sjømannstatoveringene like pene: «De var dårlig tegnet rett og slett. Fargene var grelle og glorete.»
Naeringen vokser i Telemark
Noe av det du ser hos tatovører i Telemark kan beskrives på samme måte som det Jon Michelet så i havnebyene. Men mange tatovører er også dyktige tegnere, både på hud og lerret.
Motivene er ofte roser, dyr og hodeskaller, sentimentale ord og tradisjonelle symboler som kors, anker og hjerter. Kitsch ville kultursosiologer og kunstkjennere kalt det, men det er nå en gang slik at tatovering handler om sterke symboler og følelser.
I Telemark er tattoo-naeringen i vekst. Skien har nå fire studioer med opp mot ti tatovører til sammen. Notodden har tre studioer og Porsgrunn ett. Noen steder ønskes Varden hjertelig velkommen, andre steder – som på Freixas Tattoo i kverndalen – ønsker man ikke å komme i avisa. I tillegg til studioene er det flere «hjemmetatovører».
Tattoo-artist Vilislav Nalbantov og daglig leder Ilya Penev driver VN Tatoo Studio i Klostergata. Begge er bulgarere.
– Jeg drev studio på turiststedet Sunny Beach i Bulgaria. Der hadde vi mange norske kunder, så jeg tenkte: hvorfor ikke åpne studio i Norge, sier Penev.