Sildefest i nord, tomt i Eidangerfjorden
Det meldes om drømmefiske i fjordene ved Skjervøy i Nord-Troms. Et uventa sildeinnsig har ført med seg store mengder torsk og sei, til glede for fiskere, mottak og foredlingsbedrifter. Også sjøfugl, knølval og spekkhuggere deltar i sildegildet.
På Telemarkskysten har vi også hatt sildeinnsig i høst, dog i litt mer beskjedent omfang. Det lille som var sto i Eidangerfjorden, til sammen 143 tonn. Den har lysbåtene tatt og kjørt til Sverige. Lysbåtene har på vei mot Telemark, saumfart kysten fra Østfold og hit, uten å finne sild. Hobbyfiskere kan også
fortelle at en ikke finner sild på tradisjonelle sildeplasser i Grenlandsfjordene. Dette tyder etter vår mening på at det er lite sild på den østlige delen av Skagerrak kysten. Lite annen fisk er det også. Vi, en del gamle fossiler, har lenge ment at det ville vaere gagnlig for torsk og annen fisk om en fikk opp bestanden av sildefisk på Skagerrakkysten. Fiskeridirektoratet er uenig i dette og hevder at sild er uten betydning som torskemat i Skagerrak. Fiskarlaget har ikke
bidratt med noe korrektiv. Det viktigste har vaert å støtte yrkesbrødre som driver lysfiske. Skulle en ta dette med baerekraftig forvaltning på alvor ville også reketrålerne kunne bli rammet av fortjenestesvekkende tiltak, så det gjelder å stå samla. Havforskerne har heller ikke skapt unødig støy om saken, en skal som kjent ikke bite den handa som gir en mat. De siste belønnes nå med et langvarig forskningsprosjekt omkring fritidsfiskets skadevirkninger. Vi står tilbake
med et håp om at Stortinget griper inn og minner Fiskeridirektoratet om at det er pålagt å legge baerekraft og føre var til grunn for sin forvaltning. Hensynet til de mer enn 500.00 som årlig fisker på og ferdes langs Skagerrakkysten og til kommende generasjoner, bør veie tyngre enn å holde liv i en håndfull lysfiskere.