Oktoberbarn og koranbarn

Bra at folk bekymrer seg for framtiden til oktoberbarna, som skal returneres til hjemlandet Afghanistan.

Men mens disse barna er under norske myndigheters bevåkning og demokratisk kontroll, er det motsatte tilfelle med innvandrerbarn som tas ut av norsk skole, på vei mot integrering. I stedet sendes de tilbake til Somalia. Ikke fordi avsenderne, deres foreldre, vil dem spesielt vel. De gjør det for å hindre nettopp god integrering. De tvangssendes til hjemlandets koranskoler, for å avverge at de blir for norske og vestlige i vaeremåte og tenkesett, ikke minst når det gjelder likestilling. Foreløpige rapporter fra barna forteller om bruk av straff, juling og vold om de ikke underlegger seg koranskolene i alt og ett. Situasjonen er bekymringsfull,

fordi det betyr at i alle fall en del av disse foreldre er motstandere av at deres barn skal gli naturlig inn i vårt samfunn. Barna vi har hørt om er naermest vettskremte over tvangsretur til et krigersk land de med nød og neppe har unnsluppet med livet i behold. Som sagt, oktoberbarna er én side av dilemmaet. Verre synes skjebnen for koranbarna. De kan ikke en gang stole på dem som burde stå dem aller naermest i trygging av liv og framtid - foreldrene. Derfor bør det

bli en opinion hos oss som i like stor grad som for oktoberbarna engasjerer seg mot tvangsutsending av livredde smårollinger. Foreldrene som oppnår sitt forsett, kan gjøre at deres barn mislykkes å bli forsvarlig integrert i sitt nye hjemland.