Tinn betaler ikke husleie
Tinn kommune har sluttet å betale husleia for flyktningene. Rundt 200 flyktninger bor på huseiernes nåde.
Tinn kommune betaler ikke husleie for 61 flyktningboliger de leier. Flyktningene kan når som helst bli satt på gata.
Leiekontraktene er ugyldige, mener kommunen. Nå har huseierne saksøkt kommunen og krever at de følger kontraktene de har inngått.
Kommunen mener kontaktene de har inngått med utleierne er ugyldige, og misligholder leiekontraktene bevisst.
1. oktober sluttet Tinn kommune å betale husleie for 61 leiligheter de leier. Flyktningene har fått brev om at de må finne seg et annet sted å bo. De kan når som helst kastes ut av leilighetene de bor i.
– Jeg kaster dem ikke ut. Jeg har et stort hjerte for dem som leier hos meg, men det er forferdelig at kommunen setter tryggheten for alle disse menneskene i spill, sier Bjørn Gundersen.
Stevnet for retten
Han er den største av åtte utleiere som sammen har saksøkt Tinn kommune for mislighold av husleiekontrakter.
– Situasjonen er helt fastlåst, bekrefter Tinn kommunes advokat, Frode Lauareid.
– Det er uforståelig at kommunen kan behandle oss slik, sier Gundersen.
Kommunen er stevnet for Aust-Telemark tingrett, med krav om at de oppfyller sine kontrakter. Huseierne vil be om en midlertidig forføyning, så kommunen tvinges til å betale til saken er avgjort i retten.
Striden står om nesten 400.000 i månedlige husleier, mange av utleierne har kontrakter som løper i flere år.
– Kontraktene er ikke gyldige. De er inngått av en person i Nav som ikke hadde myndighet til å inngå avtaler på kommunens vegne, hevder advokat Lauareid.
Det bestrider huseierne og deres advokat. Kontraktene er inngått av en person i kommunen som i årevis har jobbet i Nav, som kommunalt ansatt flyktningkonsulent.
« ... Politisk uakseptabelt»
– Kommunens ledelse har visst om denne praksisen i årevis uten å gripe inn, sier huseiernes advokat Johan Henrik Frøstrup.
Selv om Tinn kommune misligholder leiekontraktene forventer de at flyktningene får bo i leilighetene til de eventuelt finner nye boliger til dem.
– Ja, det forventer vi, sier rådmann Rune Lødøen.
Kommunen leier av huseierne og framleier til flyktningene. Husleia flyktningene betaler setter rådmannen enn så lenge i et fond.
Forsøk på forlik mellom partene har ikke ført fram. Utleierne vil ikke akseptere løsninger som gjør at de får et leieforhold direkte med flyktningene, i stedet for med kommunen, og har sagt nei til å ta i mot pengene.
Advokat Frøstrup mener kommunens handlemåte er selvmotsigende:
– Husleiebetalingen opphørte fra 1. oktober 2017. Det får den konsekvens at saksøkerne mister betydelige inntekter og at alle beboerne etter Tinn kommunes syn nå bor ulovlig i leilighetene. Kommunen har imidlertid ikke tatt konsekvensen av sitt syn ved å begjaere framleietakerne kastet ut. En slik framgangsmåte ville avslørt kommunens uforsvarlige standpunkt, og uansett vaert politisk uakseptabelt, heter det i stevningen til Aust-Telemark tingrett.
– Dette hadde jeg aldri trodd skulle skje. Vi har hatt et godt samarbeid med Tinn kommune, og den personen som har jobbet med bosetting av flyktninger i mange år, sier Bjørn Gundersen.
Uønskede kontrakter
Saken begynte med at Telemark Kommunerevisjon reagerte på at Tinn hadde mange langsiktige, uoppsigelige leiekontrakter på flyktningboliger. Årsaken var at kommunen måtte sikre langsiktighet i leiemarkedet for å kunne ta imot flyktningene.
Nå har Nav i Tinn bestemt at de lange uoppsigelige kontraktene «fases ut etter hvert som leieforholdet utløper».
I stedet har de brutt dem.
– Langsiktige uoppsigelige avtaler fungerer dårlig for en kommune. De mister kontroll over kostnadene, sier Lauareid.
– Etter at asylmottaket ble nedlagt er det ikke lenger vanskelig å skaffe utleieboliger i Tinn, sier rådmann Lødøen.
Ordfører Bjørn Sverre Saeberg Birkeland hevder han ikke kan saken, og vil ikke kommentere den.
For utleierne er det et poeng at det uansett ikke er Tinn kommune som betaler, men staten.
Tinn kommune fikk, ifølge stevningen, nesten 54 millioner kroner av Integrerings – og Mangfolds direktoratet ifjor.
– Det er både rett og rettferdig at samfunnet baerer kostnadene med den uforholdsmessige store slitasjen utrenede beboere påfører boliger. Dette gjelder saerlig på et så spesielt sted som Rjukan som har tatt imot et forholdsmessig stort antall flyktninger for bosetting, heter det i stevningen.