Varden

Ødeleggels­ene fullendes

- Aasmund Beier-Fangen

Det fortelles at en gang i tiden på juledags morgen lød det koraller fra hornblåser­e i tårnet på Østre Porsgrunn kirke. Denne vakre tradisjone­n burde vaert gjenopptat­t. Det er bare et men, da må man ha et tårn å blåse fra.

Det er tvilsomt om noen hornist vil våge livet med å blåse fra obelisken til «Reis opp». Men så er dette modernisti­ske konseptet så alldeles fritt for enhver tradisjon og pietet at det neppe blir aktuelt å gjenoppta gamle tradisjone­r fra kirkelivet i Porsgrunn.

Det saerskilt gripende

med julekorall­ene fra tårnet var at budskapet om Jesu fødsel som har relevans for de fleste, lød over hele byen. Alle, ikke bare de 74 prosent som har sagt fra i avisene at de vil ha kirken gjenoppbyg­d, men også de passive og til og med den lille gruppen av motstander­ne mot Østre Porsgrunn kirke, ville kunnet glede seg over å høre gledens budskap forkynt med blåsere av tårnet til «Jesu kirke».

Alle søndager, høytider

og ved kirkelige handlinger lød de vakre klokkene over byen. Jeg trodde det ville vaere en selvfølge at klokkene også ble støpt på nytt med samme toner og klang for å henges opp i tårnet på den gjenreiste kirken. Så feil kan man ta. I en modernisti­sk kirkemaski­n som «Reis opp» er det ikke plass til nostalgi eller gode følelser.

Frem til de

siste dager kunne vi gå på kirketomte­n, opp trappene og inn i kirken og «se» avtrykket av den skjønne kirken og interiøret for vårt indre øye. Jeg forstår ikke hvorfor det er i samsvar med «vår tid» å avskaffe det skjønne, rasere kulturminn­er og herje slik at by og landskap ikke blir til å kjenne igjen.

Det er nok

et sterkt element av selvhevdel­se og maktbrynde i dette bildet når noen tiltar seg å utslette vår felles kultur og tradisjone­r og brudd blir et mål i seg selv.

Nå er kirketomte­n

blitt byggeområd­e og det er satt opp sikkerhets­gjerde. Det var også slikt gjerde omkring kirkemuren­e etter brannen og da hang det roser og blomster i dette og uttrykte sorg over tapet av kirken og håp om gjenreisni­ng. Det nye gjerdet kaller også på sorgen, nå over at ødeleggels­ene skal fullendes.

Bygging av nykirken

krever armslag må vite, med graving, rasering av kulturminn­er og inngrep i gravene til noen av dem som vi kunne takke for at Østre Porsgrunn kirke ble bygd opp som en av Norges prektigste kirker. Fjerningen av gravplaten­e og monumenten­e for å komme til med byggearbei­dene til «Reis opp», har et brutalt symbolinnh­old.

Ved gjenoppbyg­ging av

kirken skulle det legges stokk på stokk. Prosessen ville skjedd i full åpenhet for menigmann og skapt begeistrin­g og samhold om verdier.

Hva betyr historien,

kulturminn­esmerkene for et Fellesråd i «vår tid». Hva betyr vel kontinuite­ten som gir Den norske kirke legitimite­t, for de lokale kirkeleder­ne? Ingenting ser det ut til. Den gamle kirken er fullstendi­g dokumenter­t i tekst, oppmålinge­r og bilder. Den kan gjenoppbyg­ges med all ønskelig moderne funksjonal­itet over de gamle murene og uten oppgraving på kirkegårde­n.

Hvorfor blir da

dette motarbeide­t av kirkeledel­sen og forkastet, og for hvem bygger man så dette modernisti­ske eksperimen­tet som flertallet ikke vil ha? Er det bare for seg selv og de pårørende?

Fellesråde­ts oppgaver er

i det daglige å administre­re kirkens virksomhet og forvalte verdier på en forsvarlig måte, bl.a. å sørge for brannsikri­ng og slukkeanle­gg. Her sviktet det dengang og de svikter på nytt ved ikke å ville gjenreise kirken og reparere skaden.

 ?? FOTO: ANDREAS WESTHEIMER ?? BEBYGGES: Etter års venting blir det nå bygging på branntomta etter Østre Porsgrunn kirke, om ikke slik bebyggelse artikkelfo­rfatteren ønsker seg.
FOTO: ANDREAS WESTHEIMER BEBYGGES: Etter års venting blir det nå bygging på branntomta etter Østre Porsgrunn kirke, om ikke slik bebyggelse artikkelfo­rfatteren ønsker seg.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway