Norske tiåringer blant Nordens beste på lesing

Norske tiåringer blir stadig bedre til å lese, og utviklingen for flerspråklige elever er positiv. Men større forskjeller mellom gutter og jenter bekymrer.

Resultatet av den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2016 (Progress in International Reading Literacy Study) ble presentert tirsdag, og kunnskapsminister Torbjørn Røe (H) kunne knapt styre sin begeistring.

– Hvis dette hadde vaert en enslig svale, så hadde jeg dempet entusiasten. Men dette er nok en bekreftelse på at det har skjedd en stor endring i norsk skole saerlig på lesing. Det betyr at flere barn laerer å lese i skolen, de blir bedre til å lese når de blir voksne og det vet vi har en betydning for hva slags yrkesmuligheter de får, sier Isaksen til NTB.

Godordene satt løst under presentasjonen på Berg skole i Oslo. «En formidabel innsats» av både laerere, kommuner og foreldre, sa Isaksen, som mener Kunnskapsløftet i 2006 har vaert et viktig bidrag.

Bedreenni2011

Undersøkelsen foretas hvert femte år. Det samler også informasjon om for eksempel barna snakker norsk hjemme og hvor lenge de har gått i barnehage. Dermed gir den forskere – og politikere – verdifull innsikt i hva som påvirker leseferdighetene.

Mens 52 prosent av de norske femteklassingene lå over middels mestringsnivå i 2011, ligger Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snakker med elever i klasse 5B under et besøk på Berg skole i Oslo tirsdag. Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS (Progress in Reading Literacy Study) 2016 ble lagt fram på skolen og viser en positiv utvikling.

BEDRE TIL Å LESE:

andelen i 2016 på 58 prosent.

Finland ligger øverst blant de nordiske landene, mens Norge ligger foran Danmark og er jevngode med Sverige. Av de 52 landene som har deltatt, kom Norge på åttende plass.

Norske elevers poengscore ligger nå 22 poeng høyere enn i 2006.

Mer interessant for jenter?

Jentene har hatt den største framgangen og har økt forspranget til guttene. Nesten dobbelt så mange gutter som jenter befinner seg på de laveste nivåene i testen, og i motsatt ende er det dobbelt så mange jenter som gutter som befinner seg på de høyeste.

– Det tyder på at jenter trigges mer av lesing og syns det er mer interessant enn guttene syns, sier forsker Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger.

Han påpeker imidlertid at guttene gjør det bedre på den elektroniske prøven, noe som kan tyde på at lesing på nett er mer interessant for gutta. Likevel bekrefter dette bildet av at gutter og jenter presterer ulikt – en av de store utfordringene i norsk skole, konstaterer Isaksen.

– Vi vet mye om hvordan kjønnsforskjellene viser seg, det vi vet mindre om hvorfor, sier ministeren, som viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som både skal se på årsakene og foreslå tiltak.

Maur i rumpa?

– En av teoriene, som vi ikke vet om stemmer, er at skolen er lagt opp for en bestemt type elev, og saerlig ikke for litt urolige gutter. Det kan godt hende, sier han.

Han tviler imidlertid på at Stortingets vedtak om en time ekstra fysisk aktivitet hver dag vil ha noe å si.

– Det kommer ikke til å utgjøre så stor forskjell for 6- og 7-åringene, for de har allerede masse fysisk aktivitet, mener han.

PIRLS 2016 bekrefter også at det er stor forskjell mellom elever som er født tidlig på året og dem som er født sent.

– Det betyr etter vår mening at mantraet om at skolen skal klare å tilpasse seg alle er ganske vanskelig, kanskje en umulig oppgave for skolen. Kanskje må vi vaere mindre restriktive på å utsette skolestarten, mener Gabrielsen.

Utjevning?

Et positivt funn er at flerspråklige elever leser bedre enn før og at forskjellen mellom minoritetsog majoritetselever blir mindre. Et annet er at fartstid i barnehagen påvirker leseferdighetene positivt.

Alt i alt tyder PIRLS 2016 på at Norge er flinkere enn andre nordiske land på å utjevne forskjellene i leseferdigheter for minoritetsspråklige barn. Gode leseferdigheter øker sjansen for at disse barna vil klare å fullføre videregående, og i det hele motvirke fattigdom.

– Det er nesten umulig å overvurdere hvor viktig dette er, sier Isaksen.